Mulig å skaffe psykisk hjelp uten at foreldrene trenger å være involvert?

Hei!

Først og fremst er det utrolig bra at du bryr deg så mye om venninnen din, og det er tydelig at du er en veldig god støtte for henne når hun har det vanskelig. Slik du beskriver situasjonen er det forståelig at du er bekymret, men det er veldig viktig å understreke at dette ikke er ditt ansvar. Du er bare 15 år, og du skal ikke sitte med ansvaret for at en venninne som har det så alvorlig får profesjonell hjelp.

Når det gjelder spørsmålet ditt om foreldrene må involveres, så er det slik at siden hun er 17 år gammel, er hun over den helserettslige myndighetsalderen i Norge, som er 16 år. Det betyr at hun har rett til å bestemme over sin egen helse og kan oppsøke helsehjelp uten at foreldrene hennes trenger å vite om det. Leger, helsesykepleiere og annet helsepersonell har streng taushetsplikt overfor foreldrene når pasienten har fylt 16 år. Unntaket er kun hvis det er akutt fare for liv og helse, men i utgangspunktet kan hun fint starte en utredning og få oppfølging helt anonymt fra foreldrene. Hvis hun senere har behov for mer spesialisert hjelp i psykiatrien (BUP) og er under 18 år, kan det av og til hende at de ber om samtykke fra foreldre, men dette gjøres i så fall i samråd med henne.

Det beste du kan gjøre nå, utover å oppfordre henne til å selv kontakte hjelp, er å tipse henne om hvor hun kan starte. Et veldig godt og lavterskel sted å begynne er å snakke med helsesykepleier på skolen eller dra til helsestasjon for ungdom. Der jobber det helsepersonell som er svært vant til å hjelpe ungdom som strever med alvorlige psykiske plager, og det er helt gratis.

Et annet alternativ er at hun bestiller en time hos fastlegen sin. Fastlegen har en viktig oppgave med å vurdere psykiske symptomer og plager, og iverksette de tiltakene som er medisinsk nødvendig. Fastlegen kan også henvise henne videre til spesialisthelsetjenesten (som BUP) hvis det er nødvendig, men ofte kan man få god nok oppfølging av fastlegen selv. Hvis hun synes det er vanskelig å forklare til legen eller helsesykepleier hvordan hun har det, kan du tipse henne om å skrive ned det hun vil si på forhånd.

Husk igjen at du har gjort mer enn nok ved å være en god venn og søke råd her. Vennonnen din har selv ansvar for sin helse og du må sette grenser for deg selv. Nedenfor finner du en artikkel som handler om nettopp det å hjelpe en venn som har det vanskelig, den tror jeg det kan være nyttig for deg å lese.

Ønsker deg alt godt videre!

Mvh

Legen, ung.no