Hvordan skal jeg bli fornøyd med meg selv i pubertetsutviklingen?

Hei.

Huff, så trasig du har det for tiden. Det er skikkelig fælt å føle seg så alene og at du føler at du er så annerledes alle de andre i klassen din. Så klart er det slitsomt for deg.

Håper virkelig at du har noen som kan trøste deg litt nå som du har det så vanskelig. Det som kanskje blir viktig for deg er å lære deg selv til å akseptere at du har kommet i puberteten. Det er alltid verst og være den først og verst og være den siste. Det blir feil at du skal identifisere deg selv som jenta med mye hår under armene og pupper og ikke den fine jenta du er. Hvis andre kommenterer dine pupper eller hår, så er så klart ikke greit og det er sårende, men igjen så handler det om din selvfølelse. Når den er så dårlig på grunn av din naturlige utvikling, så må du kanskje begynne å jobbe litt med den.

Synet (tanker) på seg selv er så forskjellig fra person til person. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Det er veldig slitsomt og går rundt og føle at du ikke er god nok, fin nok osv. Alt dette fordi du tenker at alle andre har mindre pupper og behåring. Da er det lett å komme i en vond spiral der følelsene påvirker tankene dine. Når negative tanker begynner å komme så tar de så stor plass. De kan også bli så store at du begynner å tro at det du tenker er en sannhet og det er det jo ikke. Det er mange som har små pupper og mange som har store pupper. Alle er ulike og de med store pupper tør kanskje ikke å vise de fram fordi de tenker kanskje at vortene er skeive eller går innover. Som du ser så er dette skummelt fordi tanker er jo ikke en sannhet, det er jo bare hvordan du ser og tolker en situasjon der andre ser og tolker noe helt annerledes. Negative tanker setter seg også mange ganger i kroppen og man kjenner på magevondt, hodepine, pusteproblemer osv. Dette igjen kan føre til at du får slitsomme dager der du kanskje også til slutt unngår å møte andre, gå på skolen osv fordi du kjenner deg dårlig. Som du er så er det en vond spiral og være i og det er fint om du søker hjelp for å endre dette.

Selvfølelse er måten du kjenner deg selv på, hvem du er og hva du står for. Du kan si det er verdien du ser i deg selv slik du er. Selvtillit er hvilken tro du har på deg selv ved det du gjør og får til. Det går an å ha høy selvtillit, men dårlig selvfølelse. Gjerne fordi at du da tenker at du ikke er fornøyd med deg selv på grunn av utviklingen din.

Det er vondt å ha slike tanker. Det å tro at alle andre har det bedre enn deg gjør at du ikke vil bli fornøyd selv nesten uansett hva du gjør. Håper at du vil prøve å finne noen du kan snakke til om hvordan du har det. Helsesykepleier på skolen har erfaring på akkurat dette og har også taushetsplikt. Det å få flere samtaler er så fint fordi det å snakke om endring tar tid. Igjen så må forstørrelsesglasset fram og du må begynne på arbeidet med å snu tankene dine om deg selv, men nå vil du kanskje ha noen du kan snakke med og få se ting fra flere sider.

Som du ser så er det derfor fint om du klarer å tenke at det er grunner i livet som gjør at man av og til må akseptere at man er slik man er uten å skal gjemme seg unna. Det å bli glad i seg selv gjør at du utstråler en mer selvsikker væremåte der kanskje andre ikke vil tenke på å le eller si noe negativt til deg. Klarer du å finne en slik balanse i dette så har du kommet langt:)

Det er ikke et mål å skal være tynn, men holde en vekt og en kondisjon som passer for deg og din kropp. Det å da tilegne seg gode vaner for en sunn hverdag er da målet og trenger du hjelp til dette så er det fint å snakke med helsesykepleier på skolen din. Det er alltid godt å snakke med noen om dine tanker høres riktige ut fordi tanker er jo ikke en sannhet.

Synet (tanker) på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Som du ser så er det derfor fint om du klarer å tenke at det er grunner i livet som gjør at man av og til klarer å trene godt å spise sunt, mens andre ganger har man ikke overskudd til å være like aktiv og heller ikke spise riktig hele tiden. Klarer man å finne en fin balanse i dette så har man kommet langt:)

Håper at utviklingen din går bra og at du klarer å finne en balanse i livet ditt. Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.