Hopp til hovedinnholdet

Hvordan vite om man lever med vold?

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hvordan kan man vite helt sikkert og objektivt at man lever i vold? Er det noe jeg kan holde fast på som er helt sikkert? Jeg tror det det meste av tiden, men når det ikke er så tydelig for meg og jeg endelig "kan" si det til noen, føles det ikke ut som at de tingene har skjedd, eller jeg tenker at jeg har innbilt meg det: kanskje tolker jeg feil? Jeg har ikke hatt så mange merker på kroppen eller ting så jeg har ikke det å holde fast i heller. Jeg tror det meste er psykisk vold: det går ut på indirekte trusler hele tiden, både ubevisste og bevisste. At han/de blir sint, kjefter, himler med øynene, sukker, i verste fall sveiver med kniv, osv. Jeg har fortalt det til mange, bl.a barnevern (ikke kontakt, de avsluttet to ganger) og BUP (kontakt, sier de ikke kan gjøre noe). Så jeg mistenker at jeg de ikke skjønner hva det dreier seg om - hvis jeg faktisk opplever det jeg tror. Virker som barnevernet ikke vil hjelpe meg siden jeg er så "stor" på en måte, gjør ikke en innsats engang 1/2

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Du kommer med et veldig viktig spørsmål. Usikkerheten du beskriver i forhold til om du blir utsatt for vold, tror jeg veldig mange barn og unge kan kjenne seg igjen i. Mange barn tenker at det skjer jo bare innimellom, eller det var jo jeg som startet kranglinga og dermed kan jeg takke meg selv, man burde tåle såpass eller jeg fikk ikke såå vondt, eller det er kanskje normalt og noe alle foreldre gjør? Kjenner du deg igjen i noe av dette? Det er lett å bortforklare eller å skylde på seg selv. Men det er aldri et barn sin skyld om foreldre utøver vold! Og det er en viktig regel:

Det er DIN opplevelse av det som skjer hjemme som er avgjørende, ikke akkurat hva som blir gjort eller sagt. Det er foreldrenes ansvar å justere seg i forhold til sitt barn. Bare det at du blir usikker sier nok. Man skal ikke være usikker på om man blir utsatt for vold, man skal være helt sikker på at man er trygg! Hvordan er dette for deg? Kjenner du deg trygg hjemme?

Jeg har lyst til å gi deg et lite utdrag fra artikkelen vår om hva som er psykisk og fysisk vold. Jeg lurer på om du vil kjenne deg igjen i at noe av dette skjer hjemme hos deg:

Psykisk vold:

Utskjelling, direkte trusler, indirekte trusler,truende kroppsspråk, gjentatt sårende kritikk, ignorere, ydmyke, framsette uriktige anklager, forhør, og kontroll. 

Fysisk vold:

Slag, sparking, dytting, klyping, lugging, biting, knivstikking, binding, brennmerking, angrep med ulike gjenstander, bruk av kniv eller våpen, ta kvelertak og lignende.

Ut ifra det du skriver mener jeg at du blir utsatt for flere av tingene som ligger i disse definisjonene. Du forteller at de vifter med kniv. Du forteller at du ikke har hatt så mange merker på kroppen - men det får meg til å lure på om du har hatt noen merker noen ganger? Og hva har de kommet av? Du forteller om trusler og om kjefting og sinne. Det høres ikke greit ut. Og igjen vil jeg understreke: Det er ikke du som har ansvar for dine foreldres oppførsel. Selvsagt må man samarbeide og ta ansvar for sin egen rolle i familien. Foreldre bør kunne forvente at ungdommen deres snakker respektfullt og hyggelig og at ungdommen deltar i husarbeid, gjør leksene sine o.l. Men selv om det blir konflikt er det aldri greit at foreldre sier nedlatende ting, skremmer, krenker, truer eller kjefter så mye at noen blir redde, føler seg mindre verdt eller blir såra og redd for å si i mot. Hvis det er sånn kan man kalle det vold. Det er alltid den som utøver vold som har skylden. Dette er det veldig viktig å huske på. 

Du forteller at du har hatt kontakt med både barnevern og BUP. Selv om du har opplevd å bli avvist eller ikke fulgt opp godt nok så syns jeg du skal fortsette å prøve å si ifra. Neste gang du tar kontakt kan det hende at du får hjelp. Kanskje møter du en ny voksenperson, eller kanskje er det nye opplysninger som gjør at de tar affære. Barnevernet skal hjelpe alle barn fra 0-18 år. Så lenge du er under 18 år har du krav på hjelp fra barnevernet!

Du kan også henvende deg andre steder, som f.eks helsesøster på skolen dinhelsestasjon for ungdom eller du kan ringe alarmtelefonen på tlf: 116 111. Du kan også ringe et familievernkontor i bydelen eller kommunen du bor i. Et slikt tilbud er gratis. De som jobber der er profesjonelle på å hjelpe familier som har konflikter, og der barn blir utsatt for vold. Du kan kontakte familievernkontoret helt på egenhånd først, du trenger ikke si ifra til mamma eller pappa at du ringer dem. Alle slike hjelpetjenester er til for ungdommer og de er gratis. Ikke gi opp, og ikke tenk at det er deg det er noe feil med. Det er bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite. 

Jeg har lagt ved noen artikler under som blant annet handler om dette med grensene mellom hva som er oppdragelse og hva som er vold. Kanskje får du nye tanker når du leser den?

Jeg håper du får hjelp og jeg håper foreldrene dine klarer å endre seg slik at du kan være helt sikker på at du er trygg hjemme. Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Oversikt over gode hjelpetjenester

Jenter bruker mobilen sin (colourbox.com)

Her finner du oversikt over gode hjelpetjenester for deg som har det litt vanskelig for tiden, eller deg som har spørsmål om alt fra problemer hjemme, alkohol, kropp og helse, til verneplikt og førerkort.

Les mer

Er det oppdragelse eller vold?

Krangle mellom mor og sønn

Foreldre skal oppdra barn, men har ikke lov til å utsette dem for vold. Det kan være vanskelig å vite hvor grensa går mellom hva foreldre har lov til og ikke. Når blir oppdragelse vold?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold