Hopp til hovedinnholdet

Ble slått hjemme da jeg var liten. Skal jeg tilgi? Konfrontere dem?

Jente 20 år
 

Spørsmål

Hei. Da jeg var ganske liten kan jeg huske pappa slo søstrene mine.Han brydde seg ikke om søstrene mine hadde besøk. Husker godt da jeg var kun 4 år, og pappa sto og slo søsteren min så mange ganger når hun lå på sengen,at hun svimte av.Mamma sto bare og kikket på. Når søstrene mine flyttet kort tid etter( ble "gamle" nok til og flytte ut, 16 år) begynte jeg og få gjennomgå.(attpåklatten) Da var det fysisk avstraffelse som: -Slag (spesielt ansiktet) -Dro ned buksen og slo på rumpa med håndflate. -Tak i nakkehårene/eller hårene ved ørene og ble løftet opp. -Tak/klyp i øra -Vaskekluten sveipet i ansiktet -"lårhøner som ga store blåmerker" Mamma sto mest for den psykiske volden som: - hvis du gjør sånn så..... - Du ligner så på søstra di når du er sånn... - Du ser ut som en hore.... - Det er ikke rart atte.... Banneord var "bannlyst" hos oss og spesielt guttebesøk. Selv om mine foreldre ikke var religiøse. Alt skulle se så flott ut fra utsiden, men de skulle bare vist. Mine foreldre kunne være fryktelig snille etter slike episoder, og kjøpe klær til meg.( dette var når jeg hadde fått en skikkelig gjennomgang) , og det var ikke lett og melde fra når truslene inneholdt: hvis du forteller noe til barnevernet, skjer det og det+++ Da jeg var 19 år fikk jeg mitt siste slag. Det var så hardt i ansiktet at jeg fløy bakover og blodet sprutet fra nesen. Da ga jeg en siste advarsel, og siden har det ikke skjedd. (ikke at det har vert stor mulighet for slike avstraffelser etter jeg flyttet hjemmefra 16 år) Jeg har i dag kontakt med mine foreldre, men det er anstrengt. Det faller seg ikke naturlig og gi dem en klem, eller si jeg er glad i dem. Er det normalt og "tilgi" dette, selv om jeg aldri tror jeg kan klare det. Har fått psykologhjelp i 1 år grunnet dette, da det ble veldig trigget da jeg ble mor selv. Jeg har aldri lagt en hånd på mitt barn, og kommer med hånden på hjerte si at jeg aldri kommer til og gjøre det heller. Hva ville det mest riktige blitt og gjøre i min situasjon? Kontfrontasjon er utelukket! Da mine foreldre aldri har feil.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar

Hei !

 

Takk for at du skriver til oss! Det er en smertefull og trist historie du deler. Du beskriver en barndom og oppvekst hvor du og dine søsken er utsatt for alvorlig psykisk og fysisk vold. Du forteller at du har kontakt med dine foreldre i dag, og at den er anstrengt. Videre sier du at du har fått psykologhjelp pga. det du har vært utsatt for. Nå har du blitt mor selv, og trigges av det, på bakgrunn av dine egne erfaringer. Dette er helt naturlig, og det er veldig bra at du har et så bevisst forhold til det.

 

Du spør hva som vil være mest riktig å gjøre i fht din situasjon. Alarmtelefonen for barn og unge vil anbefale deg å opprettholde/ gjenoppta kontakten du har med din psykolog. Videre er det hensiktsmessig å kontakte Familiesenteret, eller annet liknende tilbud på stedet der du bor, slik at du kan få tilbud om foreldreveiledning.

Utover dette anbefales du å tenke nøye igjennom hvorvidt du bør ta kontakt med politiet, hvor du bør be om en samtale om det du har vært utsatt for av dine foreldre. Dette for å få belyst det kriminelle aspektet ved det dine foreldre har utsatt deg for, fysisk og psykisk vold gjennom hele oppveksten. Du bør også overveie å snakke med dine søstre, kanskje dere i fellesskap kan kontakte politiet ? Du sier volden opphørte når du selv var 19 år, etter at du ga dine foreldre en siste advarsel. Det kommer ikke fram i denne henvendelsen hvor gammel du er nå, men det antas at muligheten for anmeldelse fremdeles er aktuelt, og at saken ikke er foreldet. Dette kan politiet gi deg riktig svar på.

 

Det er en alvorlig omsorgssvikt situasjon du beskriver at du og dine søstre har vokst opp med. Om du vet, eller lurer på om noen har visst om situasjonen, kan du evt. skrive en navneliste over disse personene og ta den med når du skal snakke med politiet.

 

Det er nærliggende å anta at ”noen” har visst noe om hvordan du og dine søstre hadde det i oppveksten, kanskje har du eller dine søstre også forsøkt å si fra til noen ? En slektning eller lærer på skolen eller til en venn eller venninne kanskje ? Dette bør i så fall også komme fram når du prater med politiet, slik at saken på best mulig måte kan bli belyst. Dette for å sikre at din historie skal bli mest mulig helhetlig.

 

Kort oppsummert anbefales du å kontakte overnevnte instanser av hensyn til deg selv, og selvsagt også av hensyn til barnet dit. Videre anbefales du å ta kontakt med en advokat som jobber med erstatningsrett. Krisesenteret der du bor har sannsynligvis kjennskap til gode advokater som jobber med denne type saker.

 

Ta kontakt igjen, om noe er uklart eller du har behov for det.

 

Med Vennlig hilsen

  

Alarmtelefonen for barn og unge, tlf.nr 116 111

i samarbeid med ung.no

 

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold