Jeg trives ikke hjemme, og foreldrene ser meg ikke!

Annet, 14

jeg klarer ikke mer. jeg klarer ikke å åpne meg til noen om dette men jeg føler jeg må. jeg trives ikke hjemme og jeg føler meg ikke fri der. foreldrene mine er for opptatt med jobb og små brødrene mine. de har ikke tid og de forstår ikke heller hva jeg prøver og fortelle dem. eneste gang de snakker med meg er hvis de vil at jeg skal gjøre nokke eller noe om lekse(eller som regel da) eneste måten å få oppmerksom heten dems er å gjøre nokke gale men der får jeg negativ oppmerksom het. faktumet er at jeg klarer ikke mer men det er fortsatt nokken år til jeg kan flytte ut. jeg har et søskenbarn, når jeg var mindre voldtok han meg men når jeg snakket om det til han nå sir han at han ikke husker noe. han sir at jeg ikke skal si det til noen fordi han kan komme i trøbbel for det. jeg har ikke sagt noe siden ingen har bevis eller kjem til å tro meg. om jeg ikke får hjelp snart tror jeg ikke at jeg kjem til og være her mye lenger. siden jeg ikke holder ut og jeg ser ingen andre løsninger.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg!

Så leit å høre at du ikke har det godt og ikke trives hjemme.

Jeg kan forstå at det føles vanskelig for deg, hvis du føler at du ikke får noen mulighet til å snakke med dine foreldre, eller at de ikke forstår at du trenger mer tid med dem.

Kanskje de ikke helt forstår at du har det så vanskelig? Har du sagt til dem at du har det tungt og trenger tid til å snakke med dem? Vær ærlig mot dem, og jeg er sikker på at de da forstår at du trenger mer fokus og oppmerksomhet.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke direkte til dem, kan du kanskje skrive dette ned på et ark, eller sende de ei melding der du setter ord på dine følelser. De fleste foreldre er ofte gode støttespillere for sine ungdommer, men de må først få vite at du trenger dem.

Anbefaler også at du snakker med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De har god kunnskap og erfaring å snakke med ungdom og kan være en god støtte og hjelp for deg fremover.

Husk at det er hjelp å få, men du må åpne opp for det og snakke med noen voksne. Det er umulig å vite hva som skjer i hodet til ungdom, hvis en ikke snakker og er ærlig mot seg selv og andre.

Du trenger å snakke om dine opplevelser med din fetter, og husk at du sitter med din sannhet. Det er alltid godt å dele sine innerste tanker med en voksen, og det skal du ikke være redd for. Du kan ikke ta hensyn til hva han sier og mener.

Heldigvis finnes det ALLTID løsninger på problemer, og mange muligheter og metorder for å få det bedre med deg selv. Men du må be om hjelp!

Ønsker deg alt godt fremover!

Med hilsen Helsesykepleier og Sexologisk Rådgiver, NASC

Besvart: 17.10.2021