Jeg har ikke selvtillit og det jeg gjør hjelper ikke noe

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du har det så vondt og begynner å bli veldig sliten av det.

Det høres for meg ut som du har prøvd å holde dette på avstand og i sjakk på egenhånd, men at du nå merker at det som kan ha hjulpet litt før ikke fungerer lenger.

Jeg synes du burde snakke med noen om hvordan du har det. Ut i fra det du skriver sitter du alene med disse følelsene og tankene, og du strever med å komme deg ut av ganske vanskelige og mørke tanker. Det kan være utrolig ensomt, og det vil igjen gjerne påvirke selvfølelsen din negativt.

Det er ikke meningen vi skal sitte alene og lide som dette. Når du har prøvd en metode veldig lenge og den ikke fungerer, så tror jeg det er på tide å jobbe med noen nytt, og med hjelp.

Det er sant at det kan være viktig å skrive ned positive ting om seg selv og hverdagen sin, og det kan hjelpe både selvtillit og hverdagsfokus.

Men det er også sånn at det ikke hjelper å dekke over vanskelige følelser og tanker, om det er sånn at du har dem. Det høres det ut som du har, og jeg tror det er veldig viktig at du får fortalt om dem til noen andre som kan hjelpe deg med å jobbe mot dem og håndtere dem.

Vi kan oppmuntre oss selv med positive eller nøytrale sannheter om oss selv og hverdagen vår, men vi er også nødt til å jobbe med akkurat de følelsene og tankene som er vonde og vanskelige, hvis vi skal få det bedre og godt.

Du kan snakke med venner og familie om hvordan du har det, og du kan gjerne snakke med fastlegen eller helsesykepleier, eller hjelpetelefoner. Spesielt hvis det er sånn at familien din ikke har vært en god støtte for deg, da er det kanskje viktig å snakke med noen andre.

Alle de instansene og folka kan hjelpe deg til å se på hvordan du har det, og vurdere hva du trenger av hjelp og støtte for å få det annerledes.

Vi mennesker er flokkdyr og vi trenger hverandre. I tillegg kan det bli veldig vanskelig å komme på gode løsninger og ideer til hvordan vi kan få det bedre og like oss selv mer, når vi har det veldig vondt og vanskelig. Da trenger vi hverandre enda mer.

Jeg skjønner på det du skriver at du har det veldig strevsomt, og at du også er litt ambivalent til dine egne tanker. Med det så mener jeg at du både er enig med dem, og du er redd for dem eller ser at de er farlige for deg.

Det er nok en grunn til å få snakket med noen, for det kan være veldig veldig slitsomt å ha det sånn over tid. Du trenger rett og slett sorteringshjelp, og å kunne se på en og en ting av gangen så du ikke blir helt overveldet hver gang.

Jeg tror ikke det er nok for deg å skrive positive tanker hver morgen, jeg tror du kan trenge mer hjelp både av de rundt deg og hjelpeapparatet. Det fortjener du å få, og med hjelp kan du få det annerledes enn du har det nå. Det finnes mye god hjelp for deg der ute, men da må de vite at du trenger det.

Det er ingenting som er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut. Du kan få det annerledes i fremtiden, selv om du har hatt det vanskelig veldig lenge.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no