Jeg føler meg utestengt i klassen - Er det mobbing?

Jente, 13

Jeg tror jeg blir mobbet men er ikke sikker.. er sjenerelt utestengt i klassen. Har hengt med året eldre så de er liks vennene mine men jo mer jeg henger med de jo mer blir jeg utestengt. Har prøvd og få kontakt med noen av jentene og noen er nermere en andre. Men de som jeg er «venner» med føler jeg er hele tiden imot meg. Noen perioder snakker de ikke en gang til meg. Andre er de frekke og bruker ironi som unnskyldning. Har snakket med lærer og foreldre så det er ikke noe vits å få forslag om og snakke med «noen jeg stoler på» siden læreren lager vare mere drama mens mamma og pappa sier hele tiden at vi skal snakke md lærer noe som jeg vet ikke hjelper. Er ikke vits til og prøve og bli kjent med resten av klassen fordi det går hvertfall ikke. Året mindre er venner med de i klassen og er kanskje verre en de i klassen min. Uansett poenget er at hver dag «gruer» jeg meg siden jeg har jo noen og være med men de er ikke så snille. Lurer altid på hva slags drama de klarer og skape.

Svar

Hei, og takk for at du deler her!

Det er leit å høre at du opplever utestenging og frekke kommentarer. Det du beskriver ligner litt på skjult mobbing – når det som skjer ikke alltid er lett for andre å se, men det føles sterkt for den det gjelder. Det kan være vanskelig å ta tak i, særlig når de prøver å late som at sårende kommentarer bare er ironi eller tull.

Det er ikke alltid lett å være i en gruppe, spesielt når noen prøver å være morsomme på en måte som går ut over deg selv. Noen ganger gjør folk det fordi de selv føler seg usikre, og begynner å utestenge andre for å sikre sin egen plass. Det er uansett utrolig dårlig gjort – og husk: Det er ikke deg det er noe galt med!

Du skriver at du har forsøkt å snakke med voksne om det du opplever, men at det bare ble verre. Jeg syns det er modig at du prøvde, selv om det ikke hjalp!

Vi pleier ofte å oppfordre til å snakke med noen, men siden det ikke er et alternativ nå, vil jeg heller gi noen råd om hva du kan gjøre i situasjoner som dette, som kan hjelpe litt for å sette grenser, og stå litt stødigere i det.

Når de kommer med frekke kommentarer og skjuler det bak ironi, kan det hjelpe å svare på en måte som viser at du har kontroll – uten å vise at det sårer deg. For eksempel:

«Var det ment som en spøk?»
«Hva mente du med det?»

Da tvinger du dem til å tenke over det de sier. Det kan ofte være veldig effektivt.

Du kan også være ærlig og si noe som:

«Jeg vet det var ment som tull, men den kommentaren traff meg faktisk litt. Kan vi droppe den?»

Et annet "psykologisk triks" er å speile det de sier, for eksempel:

«Sa du … ?» – slik at de hører seg selv.
Eller spørre: «Hva sa du?» – og få dem til å gjenta det.

Du forteller også at du synes det er vanskelig å komme i kontakt med noen i klassen. En måte å prøve å få plass i samtalen på, kan være å stille spørsmål – og bruke navnet til noen i gruppa. For eksempel:

«Hva tenker du om det, [navn]?»
Eller: «Hva var det som skjedde?» hvis de snakker om noe internt.

Dette kan gjøre det litt lettere å bli inkludert i samtaler.

Å stå alene i dette er ikke lett. Hvis det er én person du føler deg litt tryggere på, kan det være fint å prøve å få tid sammen med den personen alene.

Du kan for eksempel si noe sånt som:

«Jeg føler meg ikke helt velkommen i gruppa. Har du merket noe?»

Man trenger ikke alltid å få med hele gruppa. Noen ganger holder det at én eller to blir litt mer oppmerksomme på hvordan du har det – det kan være nok til at ting begynner å forandre seg litt.

Lykke til!

Vennlig hilsen SnakkOmMobbing.no i samarbeid med Ung.no

Besvart: 6.5.2025