Føler meg ikke helt frisk, har strevd med spiseforstyrrelser en stund

Jente, 16

Jeg fikk en spiseforstyrrelse i 8., men jeg har vært frisk nå i ca ett år. Men selv om kroppen min er frisk føler jeg ikke at hodet mitt er det. Jeg sliter fortsatt med dumme tanker om mat. Jeg vet jo at jeg ikke spiser for lite lenger, men ofte etter måltider tenker jeg gjennom om jeg har spist for lite eller for mye, og om jeg burde ta meg en ekstra skive. Og det er sykt irriterende tanker som jeg helst vil bli kvitt! Dette gjelder egentlig ikke bare mat. Jeg er en skikkelig grubler og tenker mye gjennom ting og bekymrer meg mye. Jeg trenger å lære å la gå. Og derfor lurer jeg på om dere har tips til hva jeg kan gjøre for å bli kvitt tankene (spesielt når det gjelder mat, for det plager meg hele tida). Jeg ønsker bare å bli helt frisk å kunne spise uten å tenke igjennom måltidet. Jeg har jo blitt bedre, men det har tatt lang tid. Og når jeg har måtte fokusert på å øke vekten har jeg jo måtte tenkt gjennom hva jeg spiser. Men jeg trenger ikke det lenger! Plis gi meg tips!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Det er synd å høre at du har det vanskelig.

Det er ikke uvanlig at vonde tanker og følelser "henger igjen", selv om man kanskje diagnostisk sett er friskmeldt fra en spiseforstyrrelse. Tankene og følelsene knyttet til spiseforstyrrelser er på en måte veldig godt innarbeidet og mye er blitt en vane.

Det er fint å høre at du har blitt mye bedre. Likevel strever du fremdeles med kvernetanker i etterkant av at du har spist. Forsøk å stille deg noen spørsmål når disse tankene kommer:

Hjelper denne tanken meg? Er den nyttig for meg, eller får den meg til å føle meg verre?

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre med meg selv akkurat nå?

En annen teknikk du kan forsøke når bekymringene kommer er det vi kaller bekymringstid. Dette går ut på at man skal lage seg et fast tidspunkt hver dag på for eksempel 30 min som man kaller bekymringstid. Da skal man rett og slett sette seg ned og bekymre seg. Alle bekymringer som dukker opp utenfor dette tidspunktet skriver man ned på et ark og legger bort. Så tar man det frem igjen i bekymringstiden. Tanken er at hjernen skal lære seg å utsette bekymringene og at de etter hvert skal bli færre.

Jeg tenker du kan ha godt av å snakke med noen om hvordan du har det. Snakk gjerne med foreldrene dine og/eller oppsøk helsestasjonen for ungdom der du bor.

Håper du fikk noen nyttige tips her. Lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 24.6.2021