Jeg bekymrer meg mye, hva skal jeg gjøre?

Jente, 14

Hei, jeg er en jente på 14 år som har talent får å overtenke. Jeg er en person som starter i 9. klasse når sommeren er over og vil ikke gå gjennom de samme som jeg gjorde i 8. klasse. Jeg vet ikke når de begynte, men jeg overtenker hele tiden, uansett om det bare er en liten feil som skjer. Jeg tenker over det hele tiden. Jeg glemmer aldri små/store feil jeg gjør. Jeg tenker selv nå på små/store feil jeg gjorde på barneskolen og overtenker det hele tiden. Jeg hater virkelig å overtenke, det påvirker virkelig dagen min og jeg har ofte problemer med å sove fordi før jeg legger meg tenker jeg på mange ting jeg har gjord og sakt feil. Jeg klarer snart ikke mer, tankene mine tar alltid over meg. Jeg har prøv å snakke med en voksen, men jeg er ikke flink til å snakke om mine egne problemer og de voksnene jeg har snakket litt med, skjønner aldri helt hva jeg mener. Jeg holder som regel hemmeligheter, tanker og små psykiske lidelser for meg selv, men jeg begynner å bli sliten av det. Hva nå?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Det er synd å høre at du har det vanskelig.

Vi har mange tanker i løpet av en dag, faktisk opp mot 80 000. Mange av disse er negative, ca 80%. Flesteparten av disse tankene gir vi ikke oppmerksomhet, og de bare flyr av gårde. Jo mer vi fester oppmerksomheten på en gitt tanke, jo mer betydningsfull blir den for oss. Jo mer vi forsøker å undertrykke en gitt tanke, jo sterkere vil den komme tilbake. En tanke er bare en tanke og reflekterer ikke nødvendigvis virkeligheten.

En teknikk du kan forsøke når bekymringene kommer er det vi kaller bekymringstid. Dette går ut på at man skal lage seg et fast tidspunkt hver dag på for eksempel 30 min som man kaller bekymringstid. Da skal man rett og slett sette seg ned og bekymre seg. Alle bekymringer som dukker opp utenfor dette tidspunktet skriver man ned på et ark og legger bort. Så tar man det frem igjen i bekymringstiden. Tanken er at hjernen skal lære seg å utsette bekymringene og at de etter hvert skal bli færre.

Jeg tenker du kan ha godt av å snakke med noen om hvordan du har det. For eksempel kan du kontakte helsestasjonen for ungdom der du bor og fortelle hvordan du har det. Der jobber det mennesker som kan hjelpe deg å sette ord på hvordan du har det.

Snakk også gjerne med foreldrene dine om hvordan du har det slik at de kan støtte deg. Å holde ting for seg selv kan gjøre at vi føler oss alene om å ha det vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt. Håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 3.7.2021