Jeg føler meg ikke skikkelig inkludert i vennegjengen?

Jente, 15

hei. jeg er i en vennegjeng på 6. vi finner ikke så ofte på noe men når vi gjør det, føler jeg alltid at jeg sitter alene. jeg er sikker på at jeg er sistevalget til alle i gjengen og jeg skjønner ikke hvorfor. jeg prøver og være snill, gjøre ting for dem osv.. når jeg sier noe blir det alltid klein stemning. det er ikke så mange andre jenter og være med på trinnet og den andre gjengen i klassen er også veldig thight. et parr av jentene i gjengen har jeg skjent veldig lenge. Jeg spør hele tiden om vi skal finne på noe men alle sier bare nei eller en annen dag også finner de på noe uten meg. dette er skikkelig sårende og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. jeg har prøvd og snakke med dem om hvordan jeg føler det men jeg blir aldri tatt noe seriøst. jeg vet at de har hatt snappgrupper uten meg. en gang snakket jeg om hvor fint det var på en annen skole, og det eneste noen av de gjorde var og oppmuntre meg til og bytte. noen ganger er de snille, men jeg vet ikke om jeg holder ut lenge

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er ikke så uvanlig at det er litt drama i jentegjenger på ungdomsskolen. Jeg forstår at du blir såret når du ikke føler det helt inkludert. Det er bra at du jobber for å inkludere deg selv.

Du har snakket med dem sier du, det var det jeg ville foreslått at du kan gjøre, så da synes jeg heller at du bare skal dilte etter. For som jeg forstår deg, så blir du ikke utestengt, men du føler deg innimellom oversett og ikke inkludert.

6 venner er ganske mange hvis alle skal være enig i alt alle gjør. Du kan prøve å alliere deg med en av dem eller to av dem, kanskje det går bedre da. Hvis du ber gjengen hjem til deg for å se en film, så blir det ganske mange gjester hvis alle 6 skal være sammen.

Jeg synes ikke du skal legge så mye i det de sier om å bytte skole, det er helt sikkert ikke alvorlig ment.

Kanskje du kan ta en prat med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 9.12.2022