Jeg vil ikke alltid snakke med kjæresten min. Jeg får dårlig samvittighet.
Jente, 20
Hei! Jeg og kjæresten min (22) har vært sammen i snart 3år. Tidligere i høst flyttet han til en annen by for å studere og han skal bo der i 2år. Helt siden han flyttet har jeg vært veldig usikker på forholdet. Jeg har ikke følt noe stort savn, og hver gang hans sender mld og spør om vi skal facetime så har jeg ikke lyst. Jeg kommer stadig med unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kan snakke, selv om jeg har tid. Jeg har også følt at jeg har lyst å være singel, lyst å utforske mer, lyst å dra på date bare for moro skyld. Han er min første kjæreste, så jeg føler at jeg har gått glipp av mye som jeg ønsker å prøve. Føler meg som verdens værste kjæreste når jeg går med disse tankene, men jeg er så usikker. Er jo fremdels glad i ham. Har dere noen tips? Hilsen usikker jente
Svar
Hei. Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Jeg har dessverre ikke et ferdig svar til deg, men flere vinklinger til det du skriver. Jeg tenker at det er en god ting at du er så klar over egne tanker. Følelsene derimot kan det være litt vanskeligere å kjenne på. Jeg lurer litt på hvordan det er når dere? Får du noe mer følelser da? Kjenner du på det dere delte sammen da, eller føler du at du er litt "ferdig"?
Når man er redd for at man "går glipp av noe", så er det lett å henge seg opp i det. Noen føler at det er riktig å date andre, og prøve å ha sex med noen andre, eller være alene. For dem har det vært et godt valg, og noe som gjør at de enten setter mer pris på å være alene og valget de tok, eller at de tenker at åh nei, jeg vil gjerne at vi er sammen. Andre er usikre en periode, men velger å satse på kjæresten og forholdet, og fortsette. Når man leser om de som har vært sammen lenge, eller ble kjent i tidlig ungdomstid, så sier de fleste at de ikke har føler de gått glipp av noe. At de ikke har savnet andre, selv om tanken har vært der, og man har vært nysgjerrig. Kan dette være noe du opplever?
Når det gjelder det med savn følelsen så tenker jeg at du ikke trenger å være så opphengt i den. Selvsagt, hvis du ikke tenker på han i hverdagen, eller ikke gleder deg til å se han, så er det noe annet. Ofte når vi har vært sammen lenge, så kan man føle en trygghet som gjør at savn følelsen ikke alltid er like fremtredende, men dette forskjellig fra person til person.
På den andre siden så tenker jeg at det er ikke noe bra for noen av dere hvis du er sammen med han, selv om du egentlig ikke vil. Jeg forstår at du er redd for å såre han, men å være sammen med noen når man egentlig ikke har lyst, er heller ikke løsningen.
- Da er det heller bedre at du finner ut av hva du vil, og hvordan du kan komme deg dit. Jeg tror det kan være godt for deg å jobbe litt med selvtillit og selvfølelse. Vi alle trenger å jobbe med dette fra tid til annen, og da kan du også føle deg tryggere i deg selv og de valgene du ønsker å ta.
Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenfra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.
Les kaos i hodet og følelser som koker, samt tankekjør her. En tanke er bare en tanke, man trenger ikke alltid å følge den. Følelser går opp og ned, og det er ikke fyrverkeri hele tiden. - Men det skal føles bra!
Hvis du fortsetter med å synes det er utfordrende å åpne deg opp for han om hvordan du har det, så tenker jeg det kan være godt å snakke med noen. Her kan helsestasjon for ungdom, eller en god venn være til hjelp. En klok voksen kan også være god å snakke med.
Ta vare på deg selv, og ikke vær så hard mot deg selv. Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender en god klem <3
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 18.11.2021
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål