Sliter med selvskading.
Jente, 13
Hei, jeg har drevet med selvskading en god stund nå egentlig. Først så sa jeg ingenting, men så fortalte jeg det til mamma og pappa. De tok det bra, men mamma tok vekk alt skarpt i rommet mitt. Jeg var clean i sånn 2 måneder, men så ble ble alt så mye for meg og jeg gjorde det igjen, jeg skjønner nå at jeg gjør det litt dypere enn det jeg gjorde når jeg først starta med det. Jeg føler det bare blir verre og verre, men så fikk mamma og pappa vite om at det var nyere kutt, og da ville mamma se armen min, men jeg orker ikke noe sånt. Så fortalte mammaen min det til broren min selvom jeg ikke ville at hun skulle, så sa dem at jeg bare gjør det for oppmerksomhet. Og hele tiden når mamma ser armen min. Skriker hun. «Slutt med det» eller «det er ikke bra». Og jeg blir skikkelig flau. Jeg vet ikke hva jeg skal si og jeg begynner bare og gråte. Jeg tror hvertfall ikke dette er riktig måte mamma behandler meg på, fordi jeg føler meg helt jævelig selvom jeg har sagt det. Er dette normalt.?
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Moren din og dine foreldre reagerer slik fordi de er glad i deg og er redd for deg. Men jeg er enig med deg at det kan bli vanskelig for deg hjemme når du det blir mye roping og skriking og når dine foreldre krever å få se de arrene du har etter selvskadingen. Men husk at de ikke gjør dette for å plage deg men for å hjelpe deg! De vil bare at du skal ha de bra!
Det som kan være lurt for deg er at du skaffer deg noen andre enn dine foreldre å snakke med om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Du kan f.eks. snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan hjelpe deg både å slutte med selvskadingen og kan også snakke med dine foreldre slik at dere får det bedre sammen hjemme. Helsesykepleier kan f.eks. innkalle dine foreldre til en fellessamtale med deg og helsesykepleier, og da hjelpe deg og dere slik at dere får det bedre sammen hjemme. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.
Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.
Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.
Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.
Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.
Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du snakker med helsesykepleier slik jeg nevnte til deg ovenfor.
Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.
Når du får noen å snakke med vil du etter hvert få hjelp til å sette ord på det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Da vil etter hvert også trangen til selvskading forsvinne og du vil få det bedre med deg selv på sikt. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp slik jeg har foreslått til deg her.
Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.
Jeg ønsker deg masse lykke til videre! Legger ved noen artikler her til deg.
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 28.8.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål







