Lurer på hvorfor hun smiler når hun tenker på positive ting.

Hei, det er virkelig noe som plager meg og det er at når jeg tenker på positive ting eller liksom fine ting, så begynne jeg og smile sånn skikkelig og hvis jeg tenker på en, liksom fine ting så begynner jeg og smile, hva kan det ha seg? Og hvis jeg tenker på venninner og at jeg har det bra med de liksom jeg på måte lever i en egen verden med venner, liksom jeg ser for meg at jeg har masse jenter venner og at jeg forelsker meg og liker ei jente eller liksom har forhold med dem, men når jeg egt ikke er sammen med ei eller en? Så dt plager meg og når jeg smiler ber mamma jeg og fortelle om det jeg tenker på, men det vil jeg ikke, og da begynner jeg og smile mer, akk som om jeg skulle vært forelsket men de gangene jeg smiler så sier mamma er det en fyr eller hvem prater fu med, og det gjør meg litt flau, for da prater jeg ikke med noen, eller hvis jeg gjør så hvis jeg smiler så er jeg ikke forelsket i han/henne, men det virker som om jeg er? Hvordan kan jeg slutte og smile hvis jeg tenker?