Hopp til hovedinnholdet

Jeg opplever at moren min ikke vil mitt beste. Hun forskjellsbehandler meg og søsknene min og gjør det vanskelig for meg å være sammen med venner. Har hun rett til det?

Jente 13 år
 

Spørsmål

Jeg vet ikke hvor lenge jeg lå å gråt i senga istad, med låst dør og høy musikk. Jeg er bare så utrolig lei mamma. Jeg er 90% sikker på at hun ikke vil at jeg skal ha venner, at hun bare vil meg vondt. Kan ta i eksempel, at i dag så spørte jeg om å overnatte hos ei venninne, og da svarer hun bare "nei." så spør jeg hvorfor, hun svarer "fordi". Det har gjentatt seg flere helger på rad, og jeg mister stadig venner fordi jeg ikke kan finne på noe med dem. Hun finner også opp såkalte "besøk-frie" dager, som verken jeg eller søskene mine får lov til å være med venner. I sommer også, så dro hele familien(Mamma,pappa og søskne mine) til Hellas, mens de sa jeg måtte til mormor i Russland, jeg hadde ikke valg engang. Dem ville ikke ha meg med på ferie. Alle vennene mine sover hos hverandre nesten hver helg, og finner på noe med hverandre ofte. På facebook står det "*** sover hos meg, kost<3". Det har hendt at de spør meg også, men jeg får ikke lov. Jeg har sånt rykte på meg at "jeg aldri kan". Det har ikke noe med religion å gjøre, hun bare er sånn. Hun bare vil ikke at jeg skal ha venner. Og hun forskjellsbehandler meg og søskene mine. Søskene mine er yngre enn meg, men jeg må selvom legge meg tidligere enn dem en del ganger. Og jeg må være mere hjemme enn det dem må. Hun kjøper ting til meg, men det virker som om hun bare gjør det for at det skal være en unnskyldning. Hun sier sånn "Du kan ikke oppføre deg sånn, hvor mye penger har ikke jeg brukt på deg i det siste". Hun klarer å få en sammenheng mellom penger og venner. Hun setter penger før alt annet. Jeg oppfører meg ikke noe slemt, alt jeg gjør er si min mening om at jeg burde få noen venner, og da TRUER hun meg med flere uker "besøk-frie dager". Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg kan ikke si meninga mi engang. Det som er med meg, er at jeg egentlig ikke er så pen, så det er ikke lett for meg å få venner heller. Har slitt med det i det siste, etter jeg begynte på ungdomsskolen. Og dette var bare NOEN FÅ eksempler jeg kom på i farta. Men det jeg egentlig lurer på, er om hun rett til det? Har mamma rett til å gjøre at jeg ikke får noen venner? Har hun rett til å forskjellsbehandle? Men hva har jeg rett til å gjøre, for å forbedre situasjonen? Jeg har snart ingen venner, pga. mamma. Skal ikke mødre egentlig ville det beste for barna? Kan jeg gjøre noe med situasjonen i det hele tatt? Isåfall, hvordan da? Setter kjempestor pris på svaret! Tusen takk !

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Foreldre har rett plikt til å ta vare på sine barn og oppdra dem på en god og trygg måte. Dessverre er det ikke alltid slik at foreldre og barn er enige om hva som er god omsorg. Du opplever måten moren din mot deg som veldig alvorlig og noe som belaster deg veldig.

 

Jeg tror det er viktig at du får noen du kan snakke med om hvordan du har det hjemme og kanskje få hjelp til å snakke med foreldrene dine om hva som er bra for deg og ikke. Ta kontakt med helsesøster, sosiallærer eller helsestasjonen for ungdom. Helsestasjonen for ungdom har lege og noen ganger psykolog og psykiatrisk sykepleier i tillegg.

 

Der kan du snakke ut om hvordan det er å være deg.

 

Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Ytringsfrihet
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om ytringsfrihet