Jeg er alvorlig syk og tåler lite stresset rundt meg.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Så leit å høre at du har fått en alvorlig sykdom. Det er alltid slitsomt for en familie når en av familiemedlemmene blir alvorlig syk, det er ikke bare slitsomt for den som blir syk, men for hele familien. Det er også heldig for deg at søsteren din kunne være donor, når du trengte en blodtransplantasjon.

Tenk, de andre søsknene dine måtte klare seg uten mammaen sin, hele tiden du var på sykehus i en annen by. Men nå er dere heldigvis tilbake igjen, og du kan i det minste være på ditt eget rom.

Det er naturlig at du, selv om du skjermes på rommet ditt, også blir involvert i det andre som skjer i hjemmet ditt, det andre som skjer med søsknene dine. Jeg vil tro at du sikkert er ganske skjør og tåler lite, og det blir stort sett tatt hensyn til. Men av og til, så kommer det til deg også.

Selv om det klikket for deg den ene gangen, så går det nok bra for de andre i familien.

Jeg tror det er helt greit å klikke innimellom. Til tross for at du er syk, så er du også i puberteten. Det vil si at det i tillegg til alle medisinene du tar, også har massevis med hormoner i kroppen, som også gjør noe med deg.

De fleste som får en alvorlig sykdom blir helt friske. Det gjelder sikkert deg også. Det er bare å ta tiden til hjelp, og beskytte deg så godt du bare kan.

Snakk med familien din, mamma, søsknene dine, familiemedlemmene dine ellers. Fortelle dem hvordan du har det, at du er redd og engstelig. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser. Selv om det føles som at du står alene med helsen din, så har du nok hele familien din rundt deg som også bryr seg om helsen din og vil deg alt godt.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier