Sliter med selvskading. Lurer på om sårene må syes.

Hei

Så bra du skriver hit til oss i ung.no!

Å vurdere hvorvidt et kutt bør sys er dessverre mer komplekst enn hvor dypt såret er eller hvor mye det spriker. Det krever ganske mye erfaring å vite når man bør og ikke bør sy. Mitt råd er derfor å dra til legevakten eller fastlegen din hvis du har et kutt som du lurer på om du bør sy.

Det går an å dra til legevakten uten å si fra til dine foreldre, men det beste er kanskje at foreldrene dine vet om dette også? Du kan også ta kontakt med fastlegen din. Ring til fastlegekontoret og fortelle at du har kuttet deg/selvskadet deg og du lurer på om sårene må sys. Be om en Ø-hjelpstime. Fastlegekontoret har sårstue og vil kunne hjelpe deg. Fastlegen din kan også hjelpe deg med slik at du klarer å slutte med den selvskadingen du sliter med.

Hvis du har det tungt og trenger noen å snakke med anbefaler jeg deg å ringe Mental Helse på 116 123. Alramtelefonen (se vedlagte artikkel) eller chatte anonymt på sidetmedord.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Vis du kutter for dypt bør du som tidligere kontakte legevakten for å få sjekket såret, om det må sys eller ei. Men det er mye bedre at du skaffer deg hjelp slik at du slipper å skade deg selv!

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må skaffe deg hjelp for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du forteller om dette til fastlegen din, dine foreldre, helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon, eller at du tar kontakt med nærmeste legevakt.

Det er også viktig at du forteller om selvskadingen når du begynner på BUP i august. Da vil du få hjelp til å håndtere de vanskelige tankene og følelsene du sliter med på andre måter, slik at du på sikt ikke trenger selvskadingen lengre.

Det viktigste er ikke hvem du snakker med, men at du snakker med noen om det du sliter med. Det først når du snakker med noen at du får hjelp slik at du kan få det bedre med deg selv på sikt. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no