En jente som vil være med i gjengen, men hun passer ikke inn!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Dette er en veldig vanskelig situasjon, og det høres ut som dere faktisk har prøvd å gjøre det rette.

Utestenging/mobbing er når man bevisst er slem, ignorerer, latterliggjør eller holder noen utenfor for å såre. Det du beskriver er noe annet: Dere har prøvd å inkludere henne. Hun deltar ikke, trekker seg unna, vil dra tidlig. Dere har ulike interesser og dynamikk. Dere er ikke stygge mot henne. Det er helt greit å ikke være bestevenner med alle.

Det er ikke deres jobb å være noens eneste sosiale liv, spesielt når det ikke fungerer naturlig. Det er trist at hun er alene, ja. Men det betyr ikke at dere må ofre egen trivsel for det. Vennskap skal være frivillig, trygt og gjensidig. Ikke noe man blir presset inn i av voksne eller dårlig samvittighet.

Her er tips til hva dere kan gjøre:

Vær høflige – ikke inviter til alt. Si hei, vær grei på skolen, men dere trenger ikke invitere henne med hver gang. Det er lov å ha forskjellige vennegjenger.

Hvis hun bare følger etter dere: Del dere mer opp i mindre grupper. Avtal ting direkte (ikke åpent “alle er med”-opplegg).

Ikke snakk stygt om henne. Viktig for at det ikke skal bli mobbing: Ikke baksnakk. Ikke himle med øynene. Ikke gjøre narr. Bare hold det nøytralt.

Hvis noen kaller dere mobbere så kan dere si: “Vi har vært hyggelige og inkludert henne flere ganger, men vi fungerer ikke som en vennegjeng. Det er ikke det samme som å mobbe.” Eller “Vi er greie mot henne, men vi kan ikke tvinges til å være nære venner.” Det er helt riktig sagt.

Når foreldre er involvert og hun sliter, da er det voksne (foreldre, lærere, helsesykepleier) som må hjelpe henne med sosiale ferdigheter, å finne folk med samme interesser og følelser som er vanskelige. Ikke dere.

Håper dere fikk svar på det dere lurte på.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier