Når de voksne som vanligvis står stødig og vanligvis er de som gir støtte og trøst selv er i sorg eller krise, blir det annerledes å være barn eller ungdom. Det er slett ikke så enkelt å vite hvordan man skal forholde seg, og livet kan bli sterkt påvirket.

Din sorg og den andres sorg

Barn/ungdom kan synes at voksne endrer seg litt når de sørger, det kan gi en "dobbel sorg" der man sørger over det som er tapt, men også over at andre nære personer er forandret. Om man har opplevd et felles tap, kan det være vanskelig at de voksne blir mer stående fast i det og så kan den voksnes sorg være en tilleggsbelastning til at man selv har sorgen. Det er også utfordrende at sorgreaksjonene hos de ulike kan komme i bølger på litt ulik tid eller i ulik takt. Det at andre er så preget av sorgen når man selv ikke preges så mye av det, kan også være vanskelig, uansett om det er voksne eller barn/unge. Kanskje kan det også gi en følelse av dårlig samvittighet fordi du ikke sørger nok, bra nok eller på en annen måte. Eller man kan gjøre seg tanker om at egen sorg og andres sorg har ulik verdi eller viktighet. Man kan også føle seg utilstrekkelig når man ikke greier å trøste.

Hvordan trøste?

Det gjelder det samme når voksne er i sorg som når jevnaldrende er i sorg; man vil så gjerne bidra med noe som hjelper, men det er lite som gir trøst.

Noen råd for hvordan man kan være når en voksen er i sorg:

  • Spør hvordan den voksne har det og spør om det er noe du kan gjøre. -Det er aldri farlig å spørre. Det er verre å gå og liste seg rundt og lure.
  • Søk støtte fra andre voksne. Det kan være andre i familien eller vennekrets å prate med og få råd av, eller du kan prate med for eksempel noen på Helsestasjon for ungdom.
  • Gi det litt tid. Sorg tar tid og svinger i en lengre periode.
  • Aksepter at de sørger og prøv å tåle dem selv om de ikke er helt som ellers. Kanskje går det an å bare si at du ser at de er lei seg. Det å si det, kan være en god bekreftelse på at du registrere det og aksepterer og tåler at det er sånn akkurat nå.
  • Vær deg selv. -For den voksne vil det være godt å se at du greier å få til dine ting. Det er lov for deg å også være glad og fornøyd.
  • Kanskje kan du være litt mer tilstede og litt mer tilgjengelig, om den voksne gir uttrykk for at det gjør godt. Voksne trenger også mer trygghet når de er i sorg. Bare det å vite at du faktisk vil svare på sms eller mobil om de kontakter deg, kan være bra.
  • Sett ord på følelser som du får og prøv å finne tanker som er til god støtte og som reduserer følelser som dårlig samvittighet, utilstrekkelighet o.l. Se mer om hvordan du kan gjøre det i artikkel om psykologisk førstehjelp
  • Prøv å vedlikeholde hverdagsrutinene dine, og i familien. -Kanskje kan det å bidra litt mer for at det skal bli innkjøp, matlaging, vasking mm være av verdi, selv om du ikke skal ta over ansvaret. -Fungerer de voksne så dårlig at de ikke greier å holde sånn tålig bra på hverdagsrutinene, bør du be om litt hjelp fra noen andre. En annen voksen i familien kan kanskje hjelpe, eller du kan prate med helsesykepleier eller barnevernet. Læreren din kan det også være lurt å prate med om du har mye å tenke på.

I andre artikler om sorg her på ung.no kan du finne god informasjon og råd som du også kan ha nytte av når det er de voksne som er i sorg. Voksne er jo ikke så ulike barn og unge i måten å sørge på. Kanskje er det sånn at voksne raskere tar inn over seg konsekvensen av det som har skjedd og blir mer triste med det samme og er det mer hele tiden enn det unge er, men det er også ulike fra person til person og fra sorg til sorg.

Signatur Helsesøster, ung.no