Historie

Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder og er et signalstoff i hjernen. Betydningen av dette er noe usikker, men det er antatt å spille en rolle når det gjelder regulering av søvn.

Stoffet er lett å fremstille og ble første gang fremstilt i 1960.

GHB har vært benyttet som narkosemiddel, men ble på grunn av mangel på smertestillende effekt og uforutsigbare effekter er det erstattet av mer egnede medikamenter. Det kan brukes ved søvnsykdommen narkolepsi, som søvnfremkallende medikament og mot alkoholabstinens.

Utbredelse

GHB skal ha blitt gitt til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og betegnes derfor ”date rape drug”. GHB brukes i kroppsbyggermiljøer for å øke muskelmassen. Stoffet har i en rekke sammenhenger blitt omtalt som ”flytende ecstasy”, men ecstasy og GHB er forskjellige både når det gjelder kjemisk sammensetning og virkning.

I følge en undersøkelse fra 2008 (SIRUS) har vist at under 1 prosent av norsk ungdom mellom 15-20 år har prøvd GHB. Antall GHB-beslag har vært få, men økte betydelig i 2007 (KRIPOS). GHB har imidlertid blitt registrert i de fleste av landets politidistrikter, noe som tyder på at det brukes over store deler av landet.

 

Bruksmåter

GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst. Løsninger som selges under betegnelsen GHB kan i tillegg inneholde GBL og 1,4-butandiol.

Virkninger

GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. GHB kan fremkalle rus hvor brukeren føler seg oppstemt. Rusen inntrer gjerne i løpet av 15-30 minutter.

Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet.

Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. Dette kan forklares med at GHB skilles raskt ut fra kroppen.

GHB kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene.

Dødsfall er rapportert ved bruk av GHB, og skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker ved samtidig bruk av andre dempende stoffer. Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at det utvikles toleranse for noen av GHBs virkninger.

GHB tas raskt opp i kroppen og skilles ut i løpet av få timer.

 

GHB og bilkjøring

Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye GHB du kan ha i blodet når du kjører bil. Hvor lenge GHB kan påvises i blodet etter inntak vil variere fra person til person, og avhenge av dosen. GHB kan vanligvis påvises i blodet i noen timer etter inntak av en vanlig rusdose, men avhengig av dosen kan påvisningstiden være lenger.

Fakta og faste grenser for andre rusmidler enn alkohol

Behandling og avvenning

Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose, men det er viktig å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig.

Brå avslutning etter hyppig inntak med høy dosering over lengre tid kan føre til abstinenssymptomer. Søvnløshet, skjelving, angst, hjertebank er rapportert i enkelte tilfeller.

Analyse

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet, utfører analyse av GHB i blod, urin og andre kroppsvæsker. GHB kan vanligvis påvises få timer etter avsluttet inntak i blod, og inntil ca 12 timer i urinen.