Historie

Vi omtaler spiss fleinsopp og LSD. Det finnes også andre stoffer som kan ha hallusinogene virkninger, men som er sjeldne i Norge (f.eks. meskalin). Alle disse stoffene er ulovlig å bruke i Norge.

LSD

LSD ble første gang kjemisk fremstilt av Albert Hofmann i 1938, men virkningene ble først kjent fem år senere i 1943. I etterkrigstiden var forsøk med LSD relativt utbredt, spesielt i psykiatrien. Enkelte psykiatere så på LSD som et stoff som kunne avdekke pasientenes underbevissthet.

LSD ble totalforbudt ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971. Eksperimenteringen med stoffet avtok, sannsynligvis på grunn av de variable effektene og de skremmende psykiske effektene det kunne medføre.

LSD fremstilles som et løselig salt som i seg selv er farge-, lukt- og smakløst. Stoffet er meget potent, 50-100 mikrogram er nok til en rusdose. LSD inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter (papirbitene har av og til påtrykt spesielle logoer eller figurer som kjennetegner produsenten) eller tabletter. Stoffet finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnert i sukkerbiter.

 

Spiss fleinsopp

I Norge ble spiss fleinsopp som også inneholder psilocybin ”oppdaget” i 1977 da det var store mediaoppslag om den såkalte ”narko-soppen”.

Spiss fleinsopp er oppført på Statens helsetilsyns liste over narkotiske stoffer.

Rusvirkninger

Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilken virkning hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren.

Hovedvirkningen er sansebedrag. Former og farger på objektene forandrer seg. Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelsen av å ”se musikk” eller ”høre farger”. Oppfatningen av tid forandrer seg. Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan likevel ha vansker med å forstå hva som er sansebedrag og hva som ikke er det.

Brukere kan ikke skille mellom virkninger av spiss fleinsopp og LSD hvis de ikke på forhånd vet hva de inntar. Effekten av de hallusinogene stoffene i spiss fleinsopp og LSD inntrer vanligvis etter 5-20 minutter.

Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntaket.

Rusvirkningene av hallusinogener kan være så skremmende at man ikke ønsker å ta stoffet på nytt.

 

Skremmende virkninger

I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende. Slike ”bad trips” har gjerne sammenheng med vedkommendes psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige.

Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. En psykose er en alvorlig sinnslidelse med sanselige inntrykk og tankegang som ikke er forankret i realiteten, samt ingen sykdomsinnsikt. Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD (og antagelig andre hallusinogener), er såkalte ”flash backs”. Det betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak.

De vanligste fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving.

Toleranse og tilvenning

Det utvikles raskt toleranse for LSD. Virkningen vil være som tidligere dersom stoffet benyttes på nytt etter ca. en ukes opphold. Avhengighet til stoffet kan forekomme, men er sjelden.

 

Utbredelse i Norge

Hallusinogene stoffer har aldri hatt noen stor utbredelse i Norge. Spiss fleinsopp vokser i Norge, og i forskriftene til narkotikalovgivningen heter det at: "Innførsel, besittelse og oppbevaring av spiss fleinsopp, når stoffet brukes som rusmiddel, er ulovlig i Norge". Spiss fleinsopp har forøvrig flere giftige dobbeltgjengere.

Beslagstallene for LSD og spiss fleinsopp de siste årene tyder på at bruken er begrenset. Siden spiss fleinsopp vokser i Norge, kan bruken øke sesongmessig. Tollvesenet og politiet gjør av og til beslag av ulike hallusinogene sopper.

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 91508588 eller internett.
  • Forebygging.no, en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen. Kontakt Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 for å få hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Giftinformasjonen er i beredskap hele døgnet, alle dager i året.
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS (Politiet)