MDMA/ecstasy

MDMA, ofte kalt Molly eller Emma, selges som krystaller eller pulver.

Ecstasy, også kalt knips eller E, selges som piller eller tabletter med MDMA som det primære virkestoffet – men disse kan også inneholde andre stoffer.

Tablettene kommer ofte i utgaver med ulike farger og karakteristiske symboler som smilefjes, bilmerker eller fredssymboler.

Effekten av MDMA

Når du tar MDMA gjennom munnen, tar det vanligvis 30–60 minutter før du merker effekten. Rusen er sterkest etter 2–3 timer. Virkningene varer som regel i 6–8 timer etter én dose.

Om du nettopp har spist mat kan det ta mer enn 90 minutter før ruseffekten merkes. Du bør ikke ta mer MDMA før du er sikker på å ha opplevd hele effekten fra forrige dose.

Ved bruk bør MDMA doseres presist, hvis ikke er det lett å ta for mye.

Jo høyere dosen er, jo større er risikoen for å oppleve uønskede reaksjoner som

• panikk
• angst
• paranoia
• psykoselignende tilstander

Alvorlige og potensielt dødelige skadevirkninger kan også skje, slik som

• overoppheting
• hjerterytmeforstyrrelser
• kramper
• akutt nyresvikt
• leverskade
• livstruende forstyrrelser i blodets sammensetning
• hjerteinfarkt

Hvordan føles det å ta MDMA?

• Du kan føle deg glad og full av energi (eufori).
• Du blir mer våken.
• Sanser og opplevelser kan føles sterkere.
• Du kan føle deg mer sosial og utadvendt.
• Mange opplever også økt nærhet og empati overfor andre.

Vanlige fysiske reaksjoner på bruk av MDMA inkluderer

• temperaturstigning
• tørste
• høy puls
• utvidede pupiller
• sult- og søvnbehov undertrykkes

Etter bruk er det vanlig å føle seg utmattet og/eller deprimert i flere dager.

Er det farlig å ta MDMA?

MDMA kan gi bivirkninger som kvalme, hodepine, høy puls, overoppheting, dehydrering, angst og paranoia.

Noen kan få alvorlige problemer som nyresvikt, leverskade, og i sjeldne tilfeller hjerneslag.

Fare for overoppheting

Kombinasjon av MDMA og fysisk aktivitet (som dansing på fest) gjør at kroppen blir overopphetet og mister mye væske. Dette kan være svært belastende, særlig for hjerte, lever og nyrer.

Store doser øker sannsynligheten for overoppheting. Ved overoppheting vil du føle deg varm og uvel, og kan risikere å besvime. Det er viktig å kjøle seg ned om dette skjer.

Hva gjør jeg hvis noen kollapser?

• Sjekk pust og puls.
• Legg personen i stabilt sideleie.
• Kjøl personen ned, enten ved å vifte luft eller sprute kaldt vann i ansiktet.
• Ikke forlat personen selv om du er redd for å bli innblandet i noe.

Husk at du aldri skal gi drikke til noen som er bevisstløs.

Få tak i noen som kan hjelpe, eller ring 113. Ambulansepersonell har taushetsplikt.

Les også:

Cannabis – hva er hasj og marihuana?

Hva er narkotika?

Vil du slutte med hasj eller marihuana?