Kokain

Rusmiddelet kokain produseres fra bladene til kokaplanten, som hovedsakelig dyrkes i Sør-Amerika og Mellom-Amerika, og er regulert som narkotika.

På verdensbasis er mesteparten av kokainhandelen kontrollert av mafiavirksomhet, og knyttet til både korrupsjon og alvorlig kriminalitet.

Bruk og besittelse er straffbart og kan medføre bøter og prikk på rullebladet.

Kokainbruk er ikke vanlig

Selv om det har vært store beslag av kokain de senere årene, og pressen har skrevet mye om rusmiddelet, er ikke kokainbruk like utbredt som du kanskje skulle tro.

I en landsdekkende spørreundersøkelse svarte bare litt over én av ti menn mellom 16 og 64 år, at de hadde prøvd kokain en eller annen gang i løpet av livet. Tallet for kvinner var én av 20. De fleste av disse hadde forsøkt stoffet kun én eller noen få ganger.

Blant de mellom 16 og 30 år, var det litt over 5 % som hadde brukt kokain det siste året.

Rusvirkningen av kokain

Kokainrusen er intens, men kortvarig, og varer vanligvis i 30-45 min ved sniffing.

Hva kokain gjør med kroppen avhenger av hvor mye du tar, hvordan det inntas og stoffets renhet.

• Små doser gir en følelse av økt energi, aktivitet, empati, seksuell lyst og lite matlyst.
• Høyere doser gir sterkere rus, med overdreven oppstemthet, ukritisk tro på egne evner, økt risikovillighet og nedsatt impulskontroll. Negative effekter som uro, angst og forvirring forsterkes, spesielt ved lite søvn.
• Kroppslige virkninger inkluderer rask puls, tørr munn, høyt blodtrykk, store pupiller, økt kroppstemperatur og svetting. Noen opplever kvalme og kramper. Etter store doser eller hyppig bruk kan man bli utmattet og sløv.
• Psykiske bivirkninger kan være panikkangst, paranoia, hallusinasjoner og i noen tilfeller kokainutløst psykose. Risikoen øker ved store doser, hyppig bruk og lite søvn.
• Langvarig bruk kan føre til skjelvinger, rennende nese, eksem rundt neseborene og skader på neseskilleveggen. For menn kan det bli vanskelig å få ereksjon.

Livstruende bivirkninger

De kroppslige virkningene av kokain kan være livstruende, med høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneblødning.

Krampeanfall, hjerterytmeforstyrrelser, hjerneblødning og høy kroppstemperatur er årsaker til de fleste kokain-relaterte dødsfall.

Det er flere tilfeller av hjerte- og karsykdom og plutselig hjertestans blant kokainbrukere.

• Kokainbruk gir også fare for agitert delirium: en forvirringstilstand kjennetegnet ved paranoia, aggressiv atferd, høy kroppstemperatur, hallusinasjoner og risiko for plutselig død.

Blanding av kokain og alkohol

Hvis du både drikker alkohol og tar kokain, merker du mindre av alkoholpromillen frem til den sentralstimulerende virkningen fra kokainen går over.

Dette kan føre til at du drikker for mye, og plutselig blir veldig full når kokainen slutter å virke. Blandingen kan øke aggresjon, svekke impulskontroll og øke risikoen for vold og ulykker.

Kombinasjon med alkohol øker også rusen og forgiftningsfaren, fordi kroppen lager stoffet kokaetylen som er ekstra skadelig for hjerte og lever.

Forskning viser at det er 18-25 ganger høyere risiko for plutselig død hos kokainbrukere som også har kokaetylen i kroppen.

Kokain og avhengighet

Bruk av kokain er sterkt avhengighetsskapende, og kan være vanskelig å slutte med.

Regelmessig bruk kan gjøre at du lettere får alvorlige reaksjoner som angstanfall, paranoia og lignende.

Om du har blitt avhengig og ønsker å slutte med kokain, finnes det heldigvis hjelp å få.

Vi anbefaler å ta kontakt med fastlegen din for veiledning og tips om videre hjelp, eller RUSinfo om du ønsker å være anonym.

Forgiftning eller overdose

Store doser av kokain, eller blanding med andre rusmidler, øker faren for uforutsette virkninger og forgiftning.

Ring 113 om noen kollapser, hyperventilerer eller får kramper!

Ved alvorlig forgiftning er sykehusinnleggelse nødvendig. Det eksisterer ingen spesifikk motgift mot kokain, slik det for eksempel gjør mot heroin.

Les også:

Rus og avhengighet

Mye alkohol og rus hjemme?

Hva er benzo?