Sånn påvirker alkohol kroppen din

Kort tid etter at du drikker alkohol, vil du begynne å kjenne virkningene. Hvordan påvirker alkohol kroppen din, og hvordan kan du bruke rusmiddelet på smartest mulig måte?

VÆR FORSIKTIG: Mye alkohol over tid er svært skadelig. Alkohol er et rusmiddel, selv om det ikke står på dopinglista. Foto: Colourbox
VÆR FORSIKTIG: Mye alkohol over tid er svært skadelig. Alkohol er et rusmiddel, selv om det ikke står på dopinglista. Foto: Colourbox

Når vi får i oss alkohol blir hele kroppen utsatt for rusmiddelet, og det påvirker oss på forskjellige måter.

Effekten mange er ute etter er rusen som oppstår på grunn av alkoholens effekt på hjernen. Vi kan da føle oss glade, selvsikre, vi får mer overskudd, blir oppspilt og blir mindre kritiske.

Mange kan gjøre ting de ellers ikke hadde turt, eller som de hadde tenkt var en dårlig ide. For eksempel å forsøke å kysse noen de liker, eller sloss med en mye større fyr på byen.

Når det blir mye alkohol

Når du drikker mer vil du få stadig mer av den bedøvende effekten av alkoholen. Du føler deg slappere og slappere, får snøvlete tale (klarer ikke prate tydelig), blir glemsk, får dårlig konsentrasjon og kan til slutt bli bevisstløs.

Alkoholen er også vanndrivende, som vil si at du må tisse oftere, og du kan da bli dehydrert.

Ved svært høy dose alkohol, eller alkohol i kombinasjon med sløvende medisiner eller rusmidler kan man slutte å puste og dø. Ved alvorlig alkoholforgiftning er det livsnødvendig å få legehjelp. Hvis du mistenker at noen har drukket for mye og trenger tilsyn av lege, må du ringe 113.

Man kan reagere ulikt på alkohol. Noen blir veldig triste hvis de drikker for mye, mens andre kan bli aggressive, truende og voldelige. Reagerer du slik, må du være ekstra forsiktig med å ikke drikke for mye.

Lykkepromille – Effekten vi ønsker oss

De fleste som drikker alkohol ønsker å få den positive ruseffekten ved liten og passe mengde alkohol, - og ikke de negative effektene beskrevet ovenfor som kommer ved for høyt inntak.

Denne akkurat passe mengden alkohol kalles “lykkepromille”. Alkohol måles som promille når det kommer i kroppen og vi skal angi hvor mye vi har drukket.

Hvor mye du må drikke for å oppnå lykkepromille varierer litt mellom gutter og jenter på grunn av ulike kroppsstørrelse. Jenter får lykkepromille etter ca. 2 enheter alkohol, gutter etter 3-4 enheter. Men dette varierer etter hvor stor og tung du er.

Hvis du vil at lykkepromillen skal vare utover kvelden, så er oppskriften å drikke 1 enhet med 2 timers mellomrom. Det er ikke anbefalt å drikke mer enn 5-6 enheter på en kveld da dette gir økt risiko for helseskader.

Husk at ruseffekten henger litt etter inntaket, fordi alkoholen trenger tid for å bli tatt opp i blodet. Du bør derfor ikke drikke mer fordi du "ikke føler deg full nok" en kort stund etter inntaket.

Bakrus

Etter kvelder med mye alkohol kan du oppleve betydelige plager dagen etter. Dette kalles å være bakfull, klein, ha hangover eller være fyllesyk.

Vanlige symptomer er angst, hodepine, nedsatt allmenntilstand (å føle seg syk), tristhet, kvalme og brekninger eller oppkast. Vi vet ikke alt om grunnene til dette, men mye av det skyldes dehydrering.

Hvor fyllesyk du blir henger tett sammen med hvor mye og over hvor lang tid du har drukket. Jo større inntak, desto større plager. Du blir også mer fyllesyk når du blir eldre.

Det eneste som funker mot bakrus er å drikke mindre alkohol. Det er en vanlig myte at du kan reparere med alkohol for å kurere bakrus. Det stemmer ikke og gir risiko for avhengighet.

Helseskader av alkohol

Det er også en myte at litt alkohol er sunt for kroppen. Alkohol er ikke sunt, men ved et lavt og fornuftig forbruk trenger det ikke være skadelig.

Stort alkoholinntak over tid har mange dårlige effekter på helsa:

  • Alkohol er et rusmiddel som kan gi avhengighet. Da kjenner man stadig et sug etter mer og det er vanskelig å begrense seg. En slik avhengighet til gå ut over både konsentrasjon, økonomi og relasjon til venner og familie..
  • Alkohol påvirker flere organer. Først og fremst leveren. Alkohol brytes ned i leveren og dette gir ved for stort forbruk leverskade. Går dette for langt vil man få leversvikt. Vi kan ikke leve uten en lever så dette er i verste fall dødelig.
  • Hjernen påvirkes også av alkohol og ved langvarig stort forbruk kan man få hjerneskader og bli alvorlig dement. Dette kalles alkoholdemens.
  • Det er også flere kreftsykdommer, hjertesykdommer og andre helseskader man har økt risiko for ved høyt alkoholkonsum.

Skrevet av Legen, ung.no

Sist oppdatert: 04.02.2021

Offentlig og kvalitetssikret
VÆR FORSIKTIG: Mye alkohol over tid er svært skadelig. Alkohol er et rusmiddel, selv om det ikke står på dopinglista. Foto: Colourbox
VÆR FORSIKTIG: Mye alkohol over tid er svært skadelig. Alkohol er et rusmiddel, selv om det ikke står på dopinglista. Foto: Colourbox

Fakta

Nyttig å vite om alkohol


  • Alkohol er et rusmiddel akkurat som mange ulovlige stoffer. Alkohol er også mer skadelig og farlig enn flere typer narkotika.
  • Det er ikke noe man kan gjøre for å få alkoholen raskt ut av kroppen. Det tar lengre tid jo mer man har drukket.
  • Alkohol bør ikke brukes for å medisinere seg selv for plager som angst, depresjon eller søvnplager. Det vil gi stor fare for avhengighet.
  • Alkohol kan gjøre at man føler seg varm. Det kan øke faren for forfrysning fordi man ikke kjenner at man blir kald og derfor kan utsette seg for farlige situasjoner for eksempel på vei hjem fra fest.
Fikk du svar på det du lurte på?