Behandling ved kjønnsinkongruens

I denne artikkelen kan du lese mer om hva helhetlig helsehjelp ved kjønnsinkongruens er, og hvordan de av oss som trenger helsehjelp kan få den støtten de trenger.

Når en person opplever at det ikke er samsvar mellom egen kjønnsidentitet og det kjønnet vedkommende ble registrert som ved fødselen, kan vi kalle dette kjønnsinkongruens.

Noen personer med kjønnsinkongruens ønsker behandling eller hjelpemidler for å få bedre samsvar mellom kjønnsidentitet og kroppens utseende. Kjønnsbekreftende behandling kan innebære alt fra veiledning, og hjelpemidler, til hormonell og/eller kirurgisk behandling. Helsehjelpen skal ta utgangspunkt i hvilket behov personen har.

Ordliste: Kjønn og identitet

Hvilken helsehjelp har du rett på?

Helsehjelp ved kjønnsinkongruens gis i alle ledd av helsetjenesten, og omfatter mange ulike tilbud.

Du har rett til å få hjelp ut fra hvordan du har det, og hvilke behov du har.

Du kan få helsehjelp i primærhelsetjenesten, for eksempel hos helsesykepleier eller fastlegen, og ved behov i spesialisthelsetjenesten. Ofte er helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen første kontaktpunkt, og disse får en viktig rolle i oppfølgingen av dem som søker hjelp.

Når du får helsehjelp skal du bli møtt med anerkjennelse og bekreftelse, og få veiledning og støtte, blant annet til å bygge selvfølelse og selvtillit. Det står tydelig i Helsedirektoratets faglige retningslinje om helsetjenestetilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

I tillegg til råd, støtte/samtaler og veiledning, kan helsehjelp handle om hjelpemidler, stemmetrening, behandling med hormoner, kjønnsbekreftende kirurgi eller om det å kunne få biologiske barn.

Det er mange andre områder i livet hvor personer med kjønnsinkongruens har behov for og rett på hjelp og veiledning. Dette handler blant annet om sosiale deler av livet, som skole og fritidsaktiviteter, identitet, familie og hvilket navn og pronomen som skal brukes. Du kan også få råd og veiledning om retten til å endre juridisk kjønn og retten til å bytte navn).

Trenger du noen å snakke med om kjønn og identitet?

Hvor og hvordan kan helsehjelpen foregå?

Helsehjelpen kan være individuelle samtaler eller støttegrupper, enten organisert av helsetjenesten eller ved lavterskeltilbud i samarbeid med pasient- og brukerorganisasjoner (se faktaboks for hvem du kan snakke med).

Hvis du har behov for mer spesialisert kjønnsbekreftende behandling, kan fastlegen din henvise deg til spesialisthelsetjenesten. For de under 18 år er det i dag Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet (ofte kalt «Riksen») som gjør vurdering av hormonbehandling og eventuelt setter i gang med dette. Oppfølging av behandlingen kan gjøres av helsepersonell nærmere der du bor, som har nødvendig kompetanse, i samarbeid med Nasjonal behandlingstjeneste.

Det skal også opprettes regionale sentre med spesialkompetanse i helseregionene, som skal tilby utredning, behandling og oppfølging.

BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) gir tilbud om psykisk helsehjelp for deg under 18 år, dersom du har behov for det. DPS (Distriktspsykiatrisk senter) har tilbud til deg over 18 år, dersom du har behov for det.

Tilbudet du får skal tilrettelegges best mulig utfra de behovene du har.

Hva er de ulike behandlingsformene?

Alle har en kjønnsidentitet

Behandling for deg som er over 18 år

Helsedirektoratets retningslinje om kjønnsinkongruens skiller mellom retningslinjer for helsetjenestetilbudet til barn og unge under 18 år og helsetjenestetilbudet til voksne. Hormonell behandling av personer over 18 år skjer i hovedsak i spesialisthelsetjenesten (foreløpig Nasjonal behandlingstjeneste og Regionalt senter for kjønnsinkongruens ved Sykehuset i Vestfold).

Hvis du har spørsmål om dette, kan du snakke med fastlegen din, som kan gi deg råd videre.

For noen kan kirurgisk behandling være aktuelt. Slik behandling kan være:

• Brystimplantat eller fjerning av bryster
• Fjerning av livmor, skjede, eggstokker eller penis og testikler
• Konstruksjon av vagina og klitoris eller penis og testikler

Slik behandling kan utføres som en del av behandlingen på Nasjonal behandlingstjeneste.

Endring av bryster kan også utføres andre steder. Hvis det gjøres privat, må du selv betale for det.

All medisinsk og kirurgisk behandling innebærer risiko, blant annet avhengig av hvilken behandling som utføres. Du skal få tett oppfølging og samtale før og etter hormonell og kirurgisk behandling, for å få vite om konsekvenser, mulige bivirkninger og hva du kan forvente av resultat.

Annen behandling er også relevant for aldersgruppen over 18 år, med alt fra samtalegrupper til stemmetrening ved logoped, hjelpemidler og hårfjerning.

Å kunne få biologiske barn

Medisinsk og kirurgisk behandling kan påvirke muligheten din til å få biologiske barn. Biologiske barn er barn som har ditt arvestoff. Det er derfor lurt å prate med legen din om dine muligheter for å få biologiske barn og familieplanlegging, i tilfelle du ønsker å få barn på et senere tidspunkt.

Fjerning av testikler og eggstokker innebærer at man ikke har mulighet til å lage biologiske barn. Det er mulig å fryse ned eggceller eller sædceller, for å bevare muligheten for å kunne bli forelder gjennom kunstig befruktning senere. Legen kan hjelpe deg med mer informasjon om dette.

Østrogen har som sideeffekt at sædkvaliteten synker drastisk, og de fleste opplever å bli sterile etter en stund. Testosteron har som sideeffekt at eggløsningen uteblir, men det er eksempler på mennesker som har gått på testosteron en periode i livet, sluttet og så blitt gravide.

Det er flere andre måter å få barn på, for eksempel å være steforelder eller fosterforelder eller å adoptere.

Hva er adopsjon?