Har du ofte vondt i hodet?
Hodepine er en vanlig plage som kan komme av ulike årsaker. En type hodepine er likevel desidert vanligst hos unge. Les mer om hva som kan hjelpe, og når du bør ta en tur til legen.
Smerter i hverdagen kan være et tegn fra kroppen din på at du bør kontakte hjelp.
Om du for eksempel har hodepine mer enn 2-3 ganger i uken, bør du ta en prat med legen din om dette. Hyppig bruk av smertestillende mot hodepine kan nemlig i seg selv føre til hodepine.
Heldigvis finnes det andre tiltak som kan hjelpe mot blant annet spenningshodepinen, som er den vanligste typen blant ungdom.
Årsaker til hodepine
Årsakene til hodepine kan deles inn i to ulike grupper.
Den første og største gruppen er primær hodepine. Da er hodepinen selve sykdommen, slik som ved migrene eller spenningshodepine. Dette er de hyppigste årsakene til hodepine.
Den andre gruppen kaller vi for sekundær hodepine. Dette er hodepine som skyldes en annen sykdom. De fleste har for eksempel opplevd å få hodepine når de er forkjølet, eller har influensa. Noen kan også oppleve å streve med vondt i hodet hvis det er noe galt med synet.
Hva er spenningshodepine?
Spenningshodepine, også kalt stress-hodepine, er den vanligste formen for hodepine.
Det kjennes gjerne ut som trykkende smerter som ikke er ett spesielt sted i hodet. Spenningshodepine har ikke andre symptomer slik noen andre typer hodepine har (for eksempel migrene).
Vi vet ikke sikkert hvordan spenningshodepine oppstår, men stress og muskelspenninger kan være en viktig faktor: Når vi er stresset, nervøse, eller har angst, vil de fleste av oss helt ubevisst spenne muskulaturen vår – spesielt i nakke- og skulderregionen.
Råd mot spenningshodepine
- Unngå stress: Er det mye som foregår på én gang i livet ditt – både på skolen og fritiden? Da kan det være lurt å kutte litt ned på planene fremover. Gi deg selv tid til å roe ned og kjenne at du strekker til.
- Få nok søvn: Veldig mange sover for lite. Prøv å legge til rette for minst sju timer med søvn, eller mer.
- Gi kroppen påfyll: Regelmessige måltider og nok drikke kan være viktig for å forebygge hodepine.
- Prioriter fysisk aktivitet: Hvis du kjenner at du er anspent i musklene, er trening effektivt. Alle former for fysisk aktivitet kan hjelpe – du må ikke spesifikt trene de musklene du er anspent i. Det er ekstra bra hvis du også får frisk luft.
- Skjermfri: Når du scroller, anstrenger du øyne, nakke, skuldre og arm. Det kan skape spenninger, eller rett og slett gjøre deg så sliten at det setter seg som smerter.
- Sjekk synet: Det kan være lurt å ta en test hos optiker, i tilfelle synet kan ha noe å gjøre med spenningshodepinen.
- Skru av tankene: Det er lettere sagt enn gjort, men for mye grubling, bekymring og uro setter seg i kroppen og kan gi smerter i hode, rygg, nakke og mage. Hvis du opplever tankekjør og grubler mye, kan du finne gode råd i denne artikkelen på ung.no.
Hva er migrene?
Migrene er en tilstand med tilbakevendende hodepine, som ofte gir ekstra plager i tillegg til smertene i hodet.
Det er relativt vanlig for ungdommer, men er noe vanligere hos jenter enn gutter. Mange med migrene har flere i familien med samme sykdom.
Hodepinen ved migrene beskrives ofte som bankende, og kan samtidig gi:
- kvalme – eventuelt oppkast
- lysskyhet
- varhet for lyder
Når smertene står på som verst, kan det gjøre vondt å gå over et gulv eller opp en trapp. De fleste foretrekker å ligge på et mørkt, kaldt og stille rom når de har migrene.
Noen kan merke i forkant at de får hodepine. Når hodepinen er over, er det mange som er ekstra slitne.
Hva hjelper mot migrene?
Det finnes god behandling mot migrene. Hvis du mistenker at du kan ha sykdommen, bør du oppsøke fastlegen for hjelp. Legen vil vurdere hvilken behandling som blir riktig for akkurat deg.
For mange kan de samme rådene som gjelder for spenningshodepine ha noe effekt. Disse kan du lese høyere opp i artikkelen.
Skriv hodepinedagbok
Hvis du har mye hodepine, er det lurt å fylle ut en hodepinedagbok. Her noterer du hvor ofte du har hodepine, hvordan hodepinen oppleves og hvilke andre symptomer du eventuelt har.
Du kan vise hodepinedagboken til fastlegen din sånn at hen får et inntrykk av hva du opplever.
En hodepinedagbok kan fylles ut på flere måter:
- Den kan være et enkelt notat på mobilen din.
- Du kan også laste ned appen «Hodepinedagboken - Brain Twin» som er en elektronisk hodepinedagobk fra St. Olavs hospital og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Du kan lese mer om appen på braintwin.no.
- Hvis du foretrekker å notere på papir, kan du skrive ut denne hodepinedagboken fra hodepinenorge.no (pdf-fil).
Kan jeg ta smertestillende mot hodepinen min?
I Norge har vi flere smertestillende tabletter tilgjengelig uten resept.
Reseptfrie smertestillende legemidler som Paracet og Ibux kan ha god effekt, men bør ikke brukes i høyere doser enn det som står oppgitt på pakken – eller over flere dager i strekk.
Det er ikke noe galt i å ta Paracet eller Ibux mot hodepine en gang iblant. Følger du instruksene på pakken, er dette ufarlig og god behandling. Men det er viktig å ikke gjøre det fast, eller flere ganger i uken, uten at det er avtalt med lege.
Om hodepinen er så plagsom at du trenger medisiner oftere enn bare av og til, bør dette undersøkes av lege.
På helsenorge.no kan du lese mer om hvordan du kan bruke Paracet og Ibux på tryggest mulig måte.
Overforbruk av smertestillende kan gi hodepine
Hyppig bruk av medisiner som Paracet og Ibux kan føre til noe som kalles for medikamentoverforbrukshodepine. Dette betyr at du får hodepine av selve medisinene fordi du blir «avhengig».
Dette har blitt en vanlig årsak til hodepine hos ungdom, fordi mange tar reseptfrie medisiner uten råd fra lege.
Dersom du får slik hodepine, er det viktig å slutte med medisinene, gjerne med hjelp fra fastlegen din.
Andre tiltak mot hodepine
Det finnes flere ting du kan gjøre for å leve bedre med smerter som kommer og går.
Noen eksempler er:
- Avspenning, ro og hvile: Prøv gjerne yoga eller meditasjon.
- Ro og trygghet: Søk små lommer i livet som gir deg ro – hvor du kan senke skuldrene og slappe av.
- Avledning: Du vil legge mindre merke til smerter om du konsentrerer deg om andre sanseinntrykk. Bruk hodet eller kroppen til noe som krever litt konsentrasjon eller fokus.
- Varme eller kulde: Det kan føles bra å ta badstu eller isbad, eller bruke en ispose eller et håndkle du vrir opp i varmt vann.
- Berøring: For eksempel massasje. Fysioterapi kan også hjelpe – spør legen din.
Når kan hodepine være farlig?
Mange er bekymret for alvorlige og svært sjeldne årsaker til hodepine, som for eksempel hjernesvulst eller hjerneblødning.
Husk at stress og helseangst i seg selv kan forverre en hodepine.
Hvis du er veldig bekymret, er det derfor lurt å snakke med lege eller helsesykepleier. En bekreftelse på at det ikke er noe alvorlig kan ofte være god behandling i seg selv.
I noen tilfeller er det viktig å kontakte lege:
- Hvis du har hatt langvarig hodepine som ikke går over.
- Hvis du har sterke, eller økende, smerter etter å ha slått hodet bør du ringe legevakten. Telefonnummeret dit er 116 117.
- Ved alle former for hodepine der du får veldig sterk hodepine i løpet av kort tid.
- Hvis du våkner med hodepine om natten.
Lege bør også kontaktes hvis du har hodepine sammen med andre plager, som uklart syn, kvalme, ustøhet, prikking eller noe annet.
