Du er ikke alene. Rundt 50 000 nordmenn stammer.

Stamming kan være ekstra vanskelig i oppveksten. På skolen skal du fremføre mye muntlig, og i venneflokken kan det føles som et nederlag å ikke kunne snakke når du har lyst.

Hva er stamming?

Stamming er en taleflytvanske og en kommunikasjonshemming. Den oppstår som regel i 2-5-årsalderen. Mellom 8 og 13 prosent av alle barn stammer mens de utvikler språk og tale. Rundt én prosent av alle voksne stammer.

Det betyr at rundt 75 prosent av alle barn vokser stammingen naturlig av seg. Hvis et barn fortsetter å stamme når en er sju år, er det sannsynlig at stammingen vil vare.

Stamming høres ut som unaturlige brudd når man snakker. En som stammer repeterer ord, setninger og/eller ordlyder.

Dette er den delen av stammingen andre kan høre, men er bare en liten andel av den totale stammingen hos den som stammer.

Skjult stamming

For å forklare det, bruker man metaforen om et isfjell, der den stammingen andre kan høre er isfjellet over vann. Tanker og følelser man selv har knyttet til stammingen er under vannoverflaten.

Mange opplever nemlig negative følelser om sin egen stamming. Det kan være frykt, skam, skyldfølelse, angst, håpløshet, isolasjon og fornektelse.

FAKTA

Vær åpen til vennene dine og til lærerne om stammingen. Ikke isoler deg. Snakk heller så mye som du har lyst til. Du vil oppleve at du blir respektert for å tørre å snakke.

Alt som er under vannoverflaten kan kalles skjult stamming. Mange opplever så sterke følelser at de velger å skjule stammingen ved å bytte ut visse ord eller å unngå visse situasjoner, for eksempel ved å ikke rekke opp hånda i klassen.

Skjult stamming er ofte et større kommunikasjonshinder enn den hørbare stammingen i seg selv.

Årsakene til stamming

Vi har ikke det endelige svaret ennå på hva stamming kommer av. Allikevel har forskere kommet fram til at personer som stammer mest sannsynlig har arvet det.

Det er også mange forskjellige miljøfaktorer som kan bidra til stamming hos små barn. Relativt ny forskning har kommet fram til at barn ned i treårsalder kan ha negative følelser knyttet til at de snakker annerledes enn andre jevnaldrende. Altså kan stammingen forsterkes om man får negative påminnelser om stammingen sin.

Hvordan behandler man stamming?

Noen «mirakelkur» eller medisin mot stamming finnes ikke. Stamming er noe man behandler over lang tid hos en logoped.

Behandlingen innebærer blant annet at man jobber både med miljøfaktorene (for eksempel å øve på å oppsøke utfordrende situasjoner) og flytskapende taleteknikker.

Dette vil styrke selvbildet til den som stammer og forholdet til omgivelsene. Dette vil i sin tur kunne redusere stammingen. Mye av dette kan gjøres i selvhjelps-grupper.

Jo tidligere det gripes inn, jo større er sjansen for å forebygge stamming. Hjernen kan utvikle og tilpasse seg hele livet, men for tale og språk avtar denne evnen når vi blir voksne. Derfor har man størst effekt av behandling av stamming jo yngre man er.

Noen råd til deg som stammer

  • Vær åpen til vennene dine og til lærerne om stammingen.
  • Ikke isoler deg. Snakk heller så mye som du har lyst til. Du vil oppleve at du blir respektert for å tørre å snakke.
  • Det kan være bra å ha kontakt med andre på egen alder som også stammer. Besøk gjerne NIFS på Facebook for å dele erfaringer med likesinnede.
  • Hvis flere i samme distrikt får kontakt, prøv å møtes. NIFS kan hjelpe dere med å starte opp grupper.
  • NIFS arrangerer hvert år en sommerleir for barn som stammer (opptil 16 år).
  • I Europa arrangeres årlig ungdomstreff.

Når du snakker med en som stammer

  • Snakk på vanlig måte! Se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner.
  • Vær en god lytter! Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på. Gi den du snakker med tid til å snakke ferdig.
  • Følg vanlig høflighet under samtalen! Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Det kan være frustrerende for den som stammer, og dessuten kan det hende at du gjetter feil! Dette skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også hører med i en normal samtale mellom venner.
  • Vær åpen om stammingen! Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet. Men ikke kom med lettvinte råd (f.eks. «trekk pusten dypt» eller «ikke tenk på det»). Slike råd er nok velmente, men til liten nytte.
  • Når du følger disse rådene, er det mindre fare for at den som stammer tenker på stammingen, og dermed kan det bli lettere å prate uten å bli stående fast.