Jeg sliter veldig, har snakket en del om dette, men ikke fortalt alt

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du strever og ikke vet hvordan du skal starte en samtale med de du er glad i! Jeg synes det er veldig fint at du ønsker å snakke med noen, og er enig med deg i at det høres ut som en god ide.

Det jeg ofte pleier å råde folk til er rett og slett å bruke det du har skrevet her til oss for å sette i gang en samtale. Du kan altså vise det du har skrevet hit, eller du kan skrive noe på nytt.

Poenget er at det kan være lettere å vise noe skriftlig, enn å si noe muntlig. Det kan også gjøre det lettere for deg å forberede hva du har lyst til å få frem, det kan være en måte å planlegge litt på forhånd.

Det kan kjennes veldig intenst ut å skulle si noe høyt til noen andre, og det å prate kan bli vanskeligere om vi er stressa eller redde.

Hvis du likevel helst har lyst til å si noe heller enn å vise noe skriftlig, så kan du for eksempel snakke om det mens dere går en tur, eller at dere sitter med ryggen til hverandre.

Det å gå en tur kan både roe ned nervesystemet ditt ved at du er i bevegelse, og samtidig kan det kjennes litt mindre intenst om du ikke sitter rett ved siden av noen og ser på dem.

Selv om det kan være fint å viktig å snakke med kjæresten din om dette, så synes jeg også det høres ut som en god ide å snakke med helsesykepleier eller noen andre voksne om dette.

Det er fordi det kan bli litt mye for deg og kjæresten din å sitte med alene, og voksne kan i tillegg hjelpe deg mer med å få riktig type hjelp med det som er vanskelig og krevende.

Du kan for eksempel ta med deg kjæresten din på time med helsesykepleier eller til foreldrene dine, hvis du snakker med han først og trenger støtte. Eller du kan snakke med voksne, og også via dem få hjelp til å snakke med kjæresten din.

Det viktigste i første omgang er kanskje at du klarer å snakke med en om dette, og så kan du snakke med flere rundt deg etter hvert.

Du kan også huske på at du ikke trenger å vite alt du skal si, eller hvordan du skal si det, før du begynner samtalen(e).

Mange ganger stresser vi veldig med en samtale vi skal ha eller gruer oss til, fordi vi tenker at vi må vite alt og planlegge hver detalj på forhånd.

Egentlig er det heller sånn at samtaler kan hjelpe oss til å bli klarere på hva vi strever med og trenger, sammen med andre. De vi snakker med kan også hjelpe oss å fortelle ved å støtte oss og stille spørsmål.

Det viktigste er å prøve litt og litt, og etter hvert få fortalt alt du ønsker til de du ønsker å fortelle det til.

Jeg håper dette ga deg litt tips og pågangsmot videre, og ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no