Press og stress rundt det å fylle 18 år?

Jente, 18

Hei, jeg blir 18 neste år. Lurer på om det skal være så mye press rundt det å fylle 18 år. Har droppet ut av skole og skal heller ta alle fag som privatist(gratis) for å få en utdanning. Jeg har også litt jobb erfaringer på CV-en min fra før. Hjemme får jeg ofte beskjed om at jeg er nødt til å skaffe en fast jobb før jeg fyller 18 år for da vil ikke mamma få barnetrygd eller noe hjelp til meg lenger. Blir alltid dårlig stemning rundt temaet når det blir tatt opp, fordi jeg prøver så godt jeg kan men det føles bare umotiverende og at hele verden snur seg, sliter med psykisk helse fra før av og at det skal virke så negativt og press ut får meg til å miste livs motivasjonen helt. Er det mulig å få noe egen støtte når man fyller 18 eller må man klare seg helt selv?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, og takk for at du skriver til oss.

Det er litt "ståhei" rundt det å fylle 18 år ja, siden du da formelt sett går fra å være "barn" til voksen, og du er selv ansvarlig for deg og dine valg videre i livet. Vi kan forstår at det kan virke litt.. skremmende kanskje? Det er i så fall helt normalt at du kjenner på de følelsene du gjør rundt det å fylle 18 år.

Du skriver at du har droppet ut av skolen, men at du skal ta fagene som privatist i stedet for. Da har du en plan for hvordan du skal gripe livet an videre, og det er bra!

Som student, så må du søke om stipend og/eller lån hos Lånekassen. Mange studenter jobber også i tillegg til skole, for å få de økonomiske hjulene til å gå rundt. Det trenger ikke være en fast jobb, mange jobber som tilkallingsvikarer og ekstrahjelp samtidig som de studerer. Det kan være en fordel, for da kan du ta så mange vakter du føler du har tid og kapasitet til og så kan du takke nei til vakter hvis du har mye skolearbeid du må gjøre.

Dine foreldre har plikt til å hjelpe deg økonomisk (forsørgelsesplikt) så lenge du går på videregående skole eller tilsvarende. Dette står i Barneloven §68. Så selv om din mor ikke lenger får barnetrygd for deg når du fyller 18 år, så skal hun likevel hjelpe deg så langt økonomien hennes tillater det.

Det at det blir dårlig stemning når dere snakker om disse tingene hjemme gjør det jo mer vanskelig for deg kanskje å snakke om det. Du får fortsette å gjenta at du gjør så godt du kan, og prøv å være ærlig om hvordan du tenker og føler rundt temaet.

Vi ønsker deg alt godt videre, og lykke til med studiene og jobbsøkingen! Det kommer helt sikkert til å ordne seg :-)

Med vennlig hilsen

NAV, i samarbeid med ung.no

Besvart: 18.12.2023