Jeg har lagd en usynlig venn for å cope med ensomhet, angst og traumer.

Annet, 16

Hei! Jeg har lagd en karakter/usynnelig venn for å cope med ensomhet, angst og traumer. Jeg pleide å bo hoss faren min hvor jeg ikke fikk lov til å lage mye lyd eller vis følelser, han var stille, sint, noen ganger voldelig og ga meg stygge blikk(kan det ha skyldes alkoholen han drakk vær morgen/ettermiddag/kveld?) Jeg merker at denne vennen jeg lagde bare er en bedre versjon av faren min. Er dette måten jeg coper med faktumet at faren min er en dritt person som aldri fikk konsekvenser for handligene sine og fortsatt bor i samme by som meg? Jeg føler jeg ofte er usikker om vennen min egentlig er falsk eller ikke. Hen føles så ekte noen ganger, men det bekymrer meg for ofte vil hen at jeg skal gjøre ting mot andre for å ‘hevne meg på dem’ og føles ut som noe vil skje hvis jeg ikke gjør som hen sier. Er dette bare tvangstanker og føleleser jeg har holdt inne? og er jeg ikke for gammel til å ha en fantasi/usynnelig venn?.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det.

Det gjør inntrykk å lese om hvor tøft du har hatt det og fortsatt har det. Du har så langt i ditt korte 16 årige liv allerede opplevd traumer og vold - og omsorgssvikt fra din far.

Det er forståelig at du har laget deg en usynlig venn, men jeg er usikker på hvor bra det egentlig er for deg. Det fremstår mest som et uhensiktsmessig forsvar og kanskje en unngåelse - fra å kjenne på de virkelig vonde følelsene?

Det at du har så mye unngåelse i deg, og tvangstanker, er et tydelig tegn på at du trenger hjelp til å forholde deg til og kanskje bearbeide vonde opplevelser og følelser.

Jeg vil anbefale deg å ta et oppgjør mot din usynlige venn. Si takk for hjelpen så langt, men nå skal jeg klare meg selv.

Når denne "vennen" ber deg gjøre ting mot andre, så er det på tide og takke for hjelpen og avslutte "vennskapet". I tillegg tror jeg det vil være best for deg å "koble deg på livet" og finne andre måter å håndtere ensomhet, angst og traumer på.

Det tror jeg du vil klare best med god hjelp og støtte fra andre. Enten det er en psykolog, helsesykepleier eller andre voksne som du velger å stole på.

Jeg kan anbefale god hjelp i https://selvhjelperen.no/

Les om tvangstanker her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 30.12.2023