Kroppen går i fight or flight-modus på skolen, hva bør jeg gjøre?

Gutt, 16

Hei. Jeg er en gutt som skal begynne på VGS til høsten. Helt siden ungdomsskolen har jeg slitt med at kroppen min går i en skikkelig "fight-or-flight"-situasjon i timene. Dette skjer spesielt når jeg vet at læreren kan finne på å spørre folk plutselig rett ut.Når det skjer, får jeg helt panikk. Skuldrene går høyt opp, jeg klarer så vidt å røre på meg, blir skikkelig stressa og redd, og kan begynne å skjelve. Det rare er at dette kan skje selv om jeg er med folk jeg har gått i klasse med i 10 år og vet at ingenting farlig kan skje. Noen dager skjer det nesten ikke i det hele tatt, mens andre dager er det helt ekstremt. Jeg vil veldig gjerne gjøre det bra på VGS, men jeg tør ikke å si ifra til lærerne fordi jeg er redd de skal tro at jeg bare prøver å slippe unna eller vri meg unna undervisningen. Hva er det egentlig som skjer med kroppen min når dette skjer? Og har dere noen gode råd til hva jeg kan gjøre med de fysiske plagene (som skjelvingen og stivheten)

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som du har kommet inn i en vanskelig sirkel der du både vet at det er viktig for deg å prestere og så har du vanskelige erfaringer med å få “fight or flight”-reaksjon i kroppen når læreren spør klassen og så går du nok med bekymring og forventning om at dette skal skje og er ekstra “på vakt”. Det høres slitsomt ut.

Fight or flight er en reaksjon som gjerne oppstår i kroppen når kroppen tror vi er i stor fare og dermed må enten kjempe (fight) eller flykte (flight). Vi vår da høy puls, mye adrenalin, økt puls, økt svette ++. Det som kan være litt komplisert og litt vanskelig å forstå er at denne reaksjonen kan oppstå selv om vi er i helt ufarlige situasjoner. Da kjenner vi gjerne reaksjonen ekstra sterkt fordi vi ikke får “brukt” den til noe - altså at du får jo ikke kjempet eller flyktet når du er i klasserommet og da blir du ekstra oppmerksom på symptomene og de kjennes da veldig sterke og ofte ubehagelige. Reaksjonen er akkurat lik som om du skulle være i fare men blir tydeligere fordi du sitter i ro og er ikke i fare.

Det som er lurt er å øve seg på i en slik situasjon noe som vi kan kalle aksept inn og fokus ut. Dette innebærer at det er lurt å akseptere at du har det som du har det og at forvente/akseptere at du kommer til å få symptomer i kroppen når læreren spør høyt. Ikke prøv å få vekk symptomene eller presse dem vekk - det fører bare til mer fokus på det og mer symptomer. Så er det lurt og samtidig ha fokus ut - altså at du fokuserer på det som skjer rundt deg, for eksempel hva som skjer i klasserommet, hva sa læreren egentlig, hva skjer utenfor vinduet og så videre. Ved at symptomene får lov til å være der og du aksepterer det og har fokus ut på det som skjer rundt deg (istedenfor å få mye fokus innover på symptomene du får) så vil det gradvis kunne bli bedre med at symptomene slipper litt. Men det tar ofte litt tid å øve seg.

Jeg tenker også at det kan være nyttig for deg å se på dette selvhjelpsprogrammet for sosial angst. Ikke fordi jeg sier du har sosial angst men fordi det beskriver godt mye som skjer i kroppen ved angst og det kan være kanskje spesielt nyttig å se episoden om prestasjonsangst fordi det vil nok ligne litt på det du opplever. Samtidig vil jeg sterkt anbefale å se programmet fra start for ellers får du ikke med deg konteksten.

Jeg skjønner at det kan være skummelt å si fra til lærere men det er nok lurt å gjøre det likevel. Mest sannsynlig har de kanskje fått med seg mer enn du tror og at de kanskje har lagt merke til at du sliter med dette. Da kan det være greit at de vet og at du ikke føler du må holde det hemmelig i tillegg til at du strever fra før med symptomene i seg selv.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.7.2026