Har tungt pust og tårer i øynene etter noe som har skjedd i familien

Hei du!

Det høres ut som det har skjedd ganske mye vanskelig og at dette er en måte du reagerer på når det blir mye vanskelig på en gang. For meg så høres det ut som et angstanfall. Dette kan man oppleve når hjernen tror man er i fare og dermed ønsker å hjelpe kroppen til å kunne slåss eller flykte. Da setter kroppen på "fight or flight"(slåss eller flykte)-respons i kroppen og dette er noe som oppleves veldig ubehagelig når man ikke føler deg passer inn i situasjonen (det er ikkje noe å slåss mot eller flykte fra).

Det å få angstanfall er helt ufarlig og veldig naturlig når det er veldig mye belastninger på en gang. Det er helt naturlig at du reagerer sånn i en vanskelig og tungt tid. Det er ubehagelig og slitsomt å ha det sånn.

Jeg vet ikke om du har fått noen å snakke med utenom familien om alt dere går gjennom som familie og hvordan det preger deg. Det kan være lurt å få satt ord på det som skjer inni deg - du har sikkert masse følelser og tanker knyttet til alt det som skjer og har skjedd. Dersom du ikke har kontakt fra før så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller gi beskjed til moren din at du ønsker å gå til fastlegen for å vurdere behov for psykolog/BUP eventuelt. Det er også mulig å snakke sammen som familie (f.eks du og moren din) på Familievernkontoret dersom dette er aktuelt (se artikkelen jeg legger ved dette svaret for mer info) - dette kan du også drøfte med din mor.

Men som sagt så er det ufarlig å få angst men det er lurt å tak i det som ligger bak for at du skal få det litt lettere i hverdagen oppi en vanskelig tid.

Sender deg gode tanker og en klem din veg.

Med vennlig hilsen psykologen