Jeg var alene på fjelltur, hadde klump i magen heletiden!

Jente, 16

Hei! I fjor sommer var jeg på min første fjelltur alene. Underveis skrev jeg om dagene mine på tur fordi jeg hadde tenkt å skrive en liten artikkel. Jeg er en person som er ganske introvert og blir veldig fort usikker på meg. Jeg hadde ikke dekning så det eneste måten å kommunisere med Mamma og pappa var gjennom meldinger på en satellitt telefon. Egentlig hele turen gikk jeg rundt med en stor klump i magen og slet med å sove om natten. Jeg gråt nesten hver kveld og mitt eneste ønske var å dra hjem. Jeg har jo vært på slike turer før men da var jeg med familien og jeg trodde jo at tur alene ikke skulle bli så annerledes. Jeg trodde jeg ville kose meg alene men det ble egentlig bare helt forferdelig. Nå i ettertid klarer jeg ikke å lese det jeg skrev fra turen uten å få tårer i øynen og at alle følelsene kommer tilbake. Mamma og pappa mener jeg burde fortsatt skrive artikkelen. Jeg har lyst til det er noe i meg som ikke vill. Jeg klarer på en måte ikke helt å prosesere turen jeg var på.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no

Det du beskriver gir veldig mening. Å være alene på fjellet kan bli mye mer intenst enn man forventer, spesielt når man er vant til å ha andre rundt seg. Det at du følte deg urolig, hadde en klump i magen, slet med søvn og gråt, betyr at du var i en situasjon som ble for overveldende akkurat da.

Det er også helt normalt at følelsene kommer tilbake når du prøver å lese det du skrev. Kroppen og hodet ditt har ikke helt fått bearbeidet opplevelsen ennå, så når du går tilbake til det, så “vekker” det alt på nytt. Derfor kan det føles som om du er der igjen, selv om det er lenge siden.

Når det gjelder artikkelen, så er det ikke noe du må gjøre med en gang. Det er helt greit at en del av deg har lyst til å skrive, mens en annen del ikke vil. Du trenger ikke presse deg selv hvis det føles for tungt. Noen ganger trenger man litt mer tid før man klarer å sette ord på noe vanskelig.

Hvis du vil nærme deg det forsiktig, kan du for eksempel prøve å lese bare litt av det du skrev, og stoppe før det blir for mye. Du kan også skrive helt på nytt, uten å lese det gamle, bare ut fra hvordan du husker det nå. Eller du kan la det ligge en stund til, uten å føle at du gjør noe feil.

Det kan også hjelpe å snakke med noen om hva som egentlig var vanskelig for deg på turen. Ikke bare at det var fælt, men hva du tenkte og følte når du var der alene. Når man får satt litt mer konkrete ord på det, blir det ofte lettere å forstå og mindre overveldende.

Det viktigste er at du ikke trenger å tvinge deg gjennom dette. Du gjennomførte noe som var skikkelig krevende for deg, og det er lov at det sitter igjen sterke følelser etterpå.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 28.4.2026