Jeg vil ligge i senga til foreldrene mine, hva skal jeg si?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som dette ble litt vanskelig for deg. Det er helt forståelig at du ble lei deg da din mor ikke møtte deg på behovet ditt.

Det er ikke alltid så lett å forstå hva andre egentlig vil, hvis man ikke klarer å si dette. Det skaper rom for mange misforståelser. Du skriver at du tenkte mye på hva slags grunn du skulle ha for å legge deg i dine foreldres seng. Du tenker så at din mor kanskje vil bli sur og det i seg selv gjør jo at du blir usikker på hva du skal gjøre.

Denne usikkerheten gjorde det slik at du ikke helt turte å fortelle hvorfor du ville ligge i sengen, det igjen førte til at moren din sa at det at du var litt redd ville nok gi seg. Da følte du deg litt "sviktet" fordi du ville jo egentlig ligge i sengen fordi du synes det er koselig.

Anbefaler deg til å være ærlig på hva du tenker og hva du har lyst til. Din mor ville nok ikke ha blitt sur hvis du fortalte at du synes det er koselig å ligge i sengen, særlig nå som far var borte. Det å ha litt jentetid sammen er jo så klart veldig fint og noe du hadde lyst til. Når du kamuflerte dette til at du var redd, så ble betydningen for at du ville ligge i sengen litt annerledes. Din mor tenkte da kanskje at dette var noe du burde øve på å stå i, det å kjenne på en redsel når man blir alene. Det å da prøve å komme seg ut av de tankene og følelsene som gjør deg redd, er jo å øve seg på å snu tankene til noe annet slik at du selv klarer å roe deg ned.

Men, som du ser så var jo ikke dette grunnen din. Du ville jo bare ligge der fordi det er koselig. Kanskje hadde din mor blitt glad for dette og sagt at det ville være hyggelig. Kanskje kan du prøve å være ærlig neste gang og se hvordan det blir for deg? Det er også slik at du kan prøve å snakke med din mor om at du nå er i en alder der du blir litt usikker på hva du skal gjøre. Det er jo ikke lett å føle at du skal bli ungdom i det ene minuttet for i neste minutt skal kjenne på et ønske om å være nær dine foreldre fordi det er trykt og godt. Det er nok mange med deg som sliter i denne utviklingen fra å være barn til å bli ungdom. Foreldrene dine er nok også der at de ikke helt vet hvordan den ene dagen er mot den andre hvis de ikke har hatt ungdom i hus tidligere:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.