Jeg har så stort behov for støttende familie.

Her. Jeg har det særdeles vanskelig hjemme. Mamma og pappa håndterer meg sikkelig dårlig. Jeg føler de ellers har god forståelse for meg og min psykiske helse, men enkelte ganger virker det som de ser helt bort fra det. Jeg har tvangstanker og psykotypisk lidelse, så det er utfordringer som er utenpå, hvis det gir mening. Men det er helt uutholdelig nå, for foreldrene mine krangler hele tiden hver dag og lar det gå utover meg. I tillegg får jeg mye skyld hvis jeg trenger å stoppe opp eller begynner å skrike hjemme. Både mamma og pappa har gått til psykolog, og har store utfordringer selv med stres, sinne, depresjon og sosiale sammengenger. Likevel er det alltid jeg som er den psykisk syke. Og derfor er det bare jeg som er problemet når de snakker med psykologen min. Jeg har så stort behov for støttende familie. Jeg har ingen søsken eller utenforstående familie. Og vennene mine har sine egne problemer. Jeg har ingen å være hos når ting blir tøft. Jeg føler meg ganske alene. Må ha hjelp.