Jeg strever med å stole på andre mennesker

Hei,

Det med å stole på andre mennesker er en balansegang. Det kan være lurt å være det vi kan kalle litt kildekritisk, altså ha med seg hvem noen er og hva de ønsker, men uten å bli skeptisk til alle andre slik du beskriver.

Ofte blir vi ekstra kritiske til andre hvis vi har erfart at noen har svikta oss eller ikke vært til å stole på. Er det sånn for deg? Har du opplevd å bli svikta av andre mennesker, eller at de ikke har vært til å stole på? Eller kjennes det ut som du er skeptisk til andre uten noen slik erfaring?

Det med å stole på andre handler også om at vi må forsøke å stole på andre for å se hvordan det går. Vi kan vurdere andre til en viss grad, men om de svikter oss eller ikke er noe vi ikke finner ut av før vi prøver å stole på dem i noen grad. Vi finner ikke ut om venner holder på hemmeligheter eller ikke før vi betror noen en hemmelighet og ser om de holder på den, for eksempel.

Det er også sånn at vi ikke kan bestemme om mennesker generelt er til å stole på eller ikke, ut i fra om noen har vært til å stole på før eller ikke. Altså, selv om du eventuelt har hatt noen som har behandlet deg dårlig før eller ikke vært til å stole på, så betyr ikke det at alle mennesker kommer til å behandle deg dårlig resten av livet. Det kan det være nyttig å minne seg selv på.

Vi mennesker er satt sammen for å fremme overlevelse og noen ganger betyr det at hjernen blir ekstra forsiktig hvis vi har erfart at folk kan skade oss eller behandle oss dårlig.

Samtidig trenger vi hverandre og trives best sammen, så livet kan bli fryktelig tungt og trist hvis vi ikke stoler på noen andre rundt oss.

Det med tillit er også en gjensidig sak. Hvis du ikke stoler på noen så kan det bli vanskelig for andre å stole på deg. Hvis andre behandler deg med mer mistillit eller skepsis, så vil du også kanskje merke det og igjen bli mer skeptisk til dem. Ser du at det kan bli en ond sirkel?

Jeg tror det kan være lurt for deg å jobbe mot den voldsomme skepsisen du har til andre. Som sagt kan det være vanlig og smart å tenke litt over de du snakker med og hvem de er, men det er ikke sunt å være hundre prosent skeptisk til alle.

Siden du går til psykolog og også er skeptisk til hen, kunne du tatt opp dette i terapi? Jeg kan forstå at det kjennes litt umulig ut å ta opp noe med noen du ikke stoler på, men som en start å i alle fall snakke om at du synes det er vanskelig å stole på andre, også hen? Mest sannsynlig står det også i veien for en rekke andre ting for deg, hvis du holder mye tilbake i terapi og livet ellers fordi du ikke stoler på noen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no