Jeg har mistet venner og blitt svikta, nå klarer jeg ikke stole på noen

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du kjenner deg så langt nede og ikke opplever du kan snakke med noen. Det er enda vondere å ha det vondt når vi i tillegg kjenner oss ensomme. Da er det viktig å be om hjelp.

Vi mennesker er flokkdyr og trives best om vi har noen å være sammen med. Det kan være forskjell på hvor mye vi trenger det, og hvor mange vi stoler på eller er sammen med. Men det er stort sett sånn at vi alle sammen trenger noen andre rundt oss for å ha det bra eller få det bedre.

Sånn sett har absolutt alle det sånn at humør, følelser og den mentale helsa er litt avhengig av andre. Om vi blir forlatt og svikta, og det i tillegg ødelegger de forholdene vi har til andre, så kan det bli fryktelig vondt og vanskelig for oss. Det er ikke rart at du strever i etterkant av det, og at du da synes alt blir veldig tungt.

Så er løsningen heller ikke at du aldri snakker med eller stoler på noen igjen. Om du skal få det bedre så tror jeg at du er nødt til å prøve strekke deg litt etter andre mennesker, selv om det kan kjennes veldig skummelt og utrygt ut.

Samtidig er det viktig og riktig som du sier å ikke prøve få så mye ut av de som allerede har sviktet deg eller behandlet deg dårlig. Det er viktig å beskytte seg selv fra dårlige forhold, selv om forhold til andre mennesker er viktig.

Hvordan tror du det kunne være å snakke med noen utenfor bygda di? For eksempel kan du ringe hjelpetelefoner, eller få hjelp med psykisk helse via nettet og video. Det finnes ulike måter du kan snakke med hjelpeapparatet på, som ikke betyr at du trenger å snakke med noen der du bor eller møte opp et sted.

Tror du virkelig det ikke er noen i ditt nærmiljø du kunne blitt kjent med eller som dette ville være annerledes med? Eller er det ingen muligheter for å rydde opp i hva som har skjedd mellom deg og vennene dine? Kanskje kan dere ikke bli venner igjen, men er det mulig å ordne opp i det som har gått galt likevel?

Det å snakke om det vanskelige og ordne opp når noe har gått galt kan hjelpe oss videre, selv om det ikke alltid er sånn at det er mulig å gå tilbake til et vennskap. Kanskje det kunne hjulpet deg videre til å kunne stole litt mer på andre, tross alt?

Det som er vanskelig med tillit er at vi er nødt til å jobbe med å stole på noen for å komme i gang med å stole på noen. Nye mennesker vi blir kjent med kan alltid komme til å svikte oss, og likevel er vi nødt til å prøve bli kjent med noen og håpe og tro at de ikke kommer til å gjøre det. At om det skulle gå galt på noe vis, så vil det være mulig å reparere det med samarbeid og det å snakke om det.

Jeg tenker at om du har selvmordstanker og strever med rus for å døyve det så er det sterke tegn på at du trenger hjelp, støtte og trøst, at du ikke burde gå alene med dette. Om du vil ha det bedre psykisk er heller ikke rusmiddelmisbruk noe som vil hjelpe deg, alkohol fungerer for eksempel på måter som forsterker depresjon og angst.

Midt i at du har det vondt er det viktig at du forsøker å behandle deg selv godt, som at du er det dyrebare mennesket du faktisk er. Det er en start for å få det bedre.

Det kan kjennes vondt og vanskelig ut i seg selv. Når vi blir dårlig behandlet av andre, og opplever at de forlater oss, så kan vi begynne å tvile på vår egen verdi. Likevel er det ikke sånn at du er mindre verdt enn andre eller ikke fortjener å ha det bra, selv om dette har skjedd med deg. Det er du nødt til å forsøke tro på, og så må du kjempe for deg selv som om du er din egen bestevenn.

Du er viktig, du kan og bør ha det godt, og det finnes mennesker som kommer til å behandle deg godt og ta deg i mot med varme og tilstedeværelse. Du er nødt til å jobbe videre med å finne dem og passe på deg selv.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre. Ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no