Jeg trekker meg fra å være sosial

Jente, 20

Hei! Jeg er en person som er veldig målrettet både på trening og skole, og syns det er veldig flott men merker at jeg trekker meg mer og mer vekk fra å være sosial noe som ikke gjør meg selv noe, men som flere av vennene mine kommenterer på. Jeg syns det er veldig fint å være alene, men samtidig skulle jeg ønske at jeg ønsket selv å være med sosial og si ja til mer ting. Jeg føler at både målene mine angående trening og skoleprestasjon påvirker meg og at jeg blir fortere «sliten» og ønsker å være asosial. Jeg har også tidligere historie med å bli utestengt og ikke føle meg god nok noe som kan ha resultert i redsel for det samme. Studerer akkurat nå til å bli sosionom, så føler jeg bør lete frem følelsene og klare å forstå de slik at jeg kan hjelpe andre i fremtiden.Min mor og jeg har også relasjonsproblemer noe som påvirker min kapasitet til å stole på andre mennesker. har en kjæreste som jeg ikke har problem med å være åpen ovenfor så vet ikke helt hvorfor det er vanskelig med venner

Svar

Hei,

Du skriver både at du synes det er greit å ikke være så sosial, samtidig som du skriver en del om at dette også er vanskelig for deg og noen grunner til det.

Når det kommer til det å være sosial så er vi forskjellige når det kommer til behov og ønsker her. Noen er veldig utadvendte, mens andre er mer introverte og trives med noen få, gode relasjoner og mye egentid.

Samtidig er det en forskjell på det og det å isolere seg litt fordi du er redd for å åpne deg for noen, i tillegg til at du er sliten.

Jeg tenker at om dette handler om at du isolerer deg litt fra venner fordi du egentlig synes det er litt komplisert eller vanskelig, så kan det være en ide å utforske det litt hvis du har lyst.

Når vennene dine kommenterer dette høres det også ut som de kanskje savner deg, og ønsker kontakt med deg?

At du har opplevd vansker med forhold til andre før kan klart påvirke deg. Noen strever da med intime forhold som til en kjæreste, mens andre strever mer med vennskap. Det er ikke så uvanlig å kunne streve med det ene, men ikke med det andre.

Så er det sånn at den eneste måten å se om du kan stole på andre er å forsøke stole på dem. Det er ingen snarveier til gode forhold til andre mennesker, og det kan kjennes utfordrende og vanskelig ut.

Men det å knytte gode bånd til andre, kanskje nettopp spesielt til venner, kan være noe av det viktigste du gjør for å få det godt.

Venner er folk som vi gjerne kan ha med oss gjennom hele livet. Familie er viktig, men venner er på en måte den familien vi velger. Når kjærester kan komme og gå, så er venner noe vi kan ha over lengre tid og som kan støtte oss gjennom en rekke utfordringer.

Derfor kan det være viktig å prioritere litt tid til det å knytte bånd til venner, selv i en travel hverdag med trening, skole og andre bekymringer.

Det å klare seg godt på ulike måter handler også om å ha med gode folk på veien. Så det å lykkes med idrett, trening, skole, karriere og forhold er letter sammen med en god flokk, enn alene.

Kanskje du kan snakke med vennene dine om at du nettopp synes dette er vanskelig? Og husk at du ikke trenger fortelle alt til alle, eller med en gang. Du kan prøve deg litt fram, og starte med å legge merke til hva som kjennes ok ut, hva som er vanskelig, og på hvilke måter.

Hvis du vil kan du også snakke med psykolog eller liknende om dette i terapi.

Jeg håper dette svarte på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 21.3.2025