Spørsmål og svar

Jeg klarer ikke være så sosial nå, kan det likevel gå bra siden?

Jente, 16

Hei! Jeg har sosial angst, og snakker ikke med andre enn foreldre, BUP, nær familie og to lærere på skolen. Går 0-3 timer på skolen i uka, men kommuniserer ikke med andre elever. Har aldri opplevd vennskap, forelskelser osv. Jeg hadde blitt glad for å få venner, men det er ikke et realistisk mål for meg nå, så jeg prioriterer ikke slike tanker. Har ingen normale tenårings-opplevelser, men det plager meg ikke så mye som det burde. Jeg har perioder hvor jeg føler meg ekstra ensom og det gjør at jeg blir mer deprimert, men mesteparten av tiden går jeg gjennom så mye annet negativt at jeg ikke fokuserer på opplevelsene og erfaringene jeg aldri vil få. Jeg lurte på om jeg går glipp av mye, og om dette vil påvirke min sosiale utvikling. Vet at ungdomstiden er en periode mange lærer om seg selv og sin identitet, men jeg er på en måte ingenting. Har heller ikke sosiale ferdigheter, og har autisme. Vil mangel på sosialt liv som ungdom ødelegge mye i fremtiden for meg, eller kan det gå bra?

Svar

Hei,

Det høres ut som du jobber veldig mye med deg selv og helsen din for å ha det best mulig akkurat nå. Jeg kan forstå at du blir bekymret for fremtiden og hvordan du kan få det. Samtidig høres det ut som du driver med mye viktig jobbing, selv om det kanskje ikke føles sånn ut.

Noen ganger kjennes det ut som vi står helt stille, selv om vi jobber veldig hardt. Kanskje nettopp fordi vi jobber veldig hardt. Nå høres det ut som fokuset ditt bør være på å jobbe med sosial angst og det som er vanskelig, slik at du etter hvert kan få til mer av det sosiale.

Det er ikke nødvendigvis sånn at disse årene bestemmer om du kan få det mer sosialt i fremtiden eller ikke. Jeg vil heller si at det handler om du får jobbet godt med vanskene dine eller ikke. Hvis du har autisme og/eller sosial angst så er det viktigste at du får jobbet med det på gode måter.

Hvordan er det med det for deg, opplever du at du får hjelp med det som er vanskelig, eller er du overlatt til deg selv? Eller er det kanskje andre vanskelige ting som må jobbes med først opplever du?

På en måte sier du noe om det selv når du skriver at du jobber med ting som er vanskelig og derfor ikke kan prioritere annerledes i hverdagen din. Det er greit nok, og lov. I perioder kan det bli vanskelig for oss, og da trekker vi oss kanskje mer unna. Så kan du komme mer frem i verden når ting er litt lettere eller annerledes igjen.

Det er ikke sånn at du er dømt til å ikke ha venner resten av livet selv om du strever med det nå. Samtidig kan det være greit å ha med seg at det kan være vanskeligere for deg enn andre, både fordi du har vært en del isolert, og hvis du strever med de diagnosene du nevner her.

Oppsummert vil jeg si at det absolutt kan gå bra, og jeg tror det er fint om du kan gi deg selv litt skryt for at du jobber så godt du kan med livet ditt nå når det er vanskelig. For å være mer sosial på sikt så må du uansett jobbe med det som er vanskelig der du er nå. Det å jobbe mot sosial angst handler ofte om å jobbe med sosial trening.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 30.4.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål