Har hatt det litt vanskelig de siste månedene.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den tunge perioden du har vært igjennom og kanskje fortsatt er i.

Når det skjer noe med de aller nærmeste, så gjør det noe med oss.

Vi reagerer alle forskjellig på sånne hendelser og jeg får inntrykk av at du har gjemt mye bort inni deg, isolert deg fra andre og ikke orket å forholde deg til så mye. Det er forståelig, fordi det gjør så vondt når du kanskje er veldig redd for å miste faren din.

Likevel så er det ofte lite hjelpsomt å isolere seg over tid, selv om det var det eneste du klarte.

Det er vanskelig å si noe om det har vært en depresjon eller ei, men du har iallefall hatt en reaksjon på en krise i livet ditt.

Det er veldig fint om du klarer å "koble deg litt mer på" vennene dine og det sosiale livet generelt. Selv om det er lite du orker, så kan det være lurt å iallefall gjøre litt av det du likte å gjøre før. Kanskje være litt sosial og drive litt med trening.

Det er også veldig fint om du klarer å sette ord på den frykten eller tristheten som har satt seg i kroppen din. Unngåelse av å forholde deg til følelser, skaper ofte nummenhet, noe som igjen kan gå over i depresjon.

Snakk med noen som du velger å stole på om de tanker og følelser som er inni deg, våg å kjenne etter, gråte om det trengs.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no