Jeg holdt meg mye for meg selv i ungdomsårene og angrer på det nå
Gutt, 19
Hei, jeg har slitt med en del tanker og følelser i det siste som påvirker meg ganske mye. Jeg føler meg rett og slett som en raring når det gjelder det sosiale, og har hat slike problem i mange år. Jeg har alltid vært litt vell overbeskyttende mot meg selv, og har liksom ikke turt å gå ut av konforsonen noe jeg angrer veldig på den dag i dag. Jeg har vært veldig negativ til alt som skjedde utenfor husets 4 vegger til tider, og tilbrakte mye av min barne- ungdomstid inne på Gaming rommet. Den gangen var dette det beste jeg kunne gjøre, men ser nå i voksen alder at jeg ikke burde ha gått den veien. Ser at jeg har gått glipp av en epoke av livet som jeg hadde hat godt av å oppleve med både festing, det sosiale og dating i ung alder. Siden nå sitter jeg liksom igjen med tanke på at jeg ikke er moden nok, siden jeg ikke har opplevd de fleste tingene slik som de andre. Og sliter også dermed å finne positivitet ut av situasjonen! Hva skal jeg gjøre?
Svar
Hei,
Det er viktig å huske på at du fremdeles er ung. Du kan starte akkurat der du er nå, og få med deg mye av de samme tingene. Det er aldri for sent å starte.
Det er også viktig å vite at du ikke er alene om å ha det som du beskriver. Det er en del som er litt forsiktige i ungdomstiden, og så angrer litt etterpå fordi det er fort gjort å kjenne seg litt rar.
Men det er altså flere som har det som deg, som har holdt seg litt for seg selv eller drevet med gaming og andre ting, og så gjerne vil mer ut i det sosiale likevel.
Da gjelder det å tåle å kjenne seg litt rar, og så bare komme litt mer i gang med det. For alternativet er at du fortsetter å isolere deg og gå glipp av det du vil oppleve, mens det går mer og mer tid.
Husk på at nå kjenner du deg kanskje veldig voksen, men det er fordi du ikke har vært eldre enn du er nå. Se for deg deg selv om fem år eller ti, hvordan ønsker du at livet ditt har vært i mellomtiden da?
Når vi angrer på noe eller ønsker at noe var annerledes kan vi bli litt opphengt i å tenkte på det og hva vi burde gjort, men det er ikke mulig å tenke fortiden vår annerledes enn den er.
Det er riktig at du er voksen, men det er også sånn at du er ung og lever akkurat nå. Så kan det kjennes litt kleint ut å ikke ha datet eller liknende, og kanskje reagerer andre på det, men så går det seg til med tiden.
De riktige menneskene for deg vil ikke bry seg så mye om det som du gjør, og med øvelse finner du mer ut av hva du skal gjøre og hvem du er.
Forsøk om det er mulig å tenke på dette som et utforskingsprosjekt der du skal bli kjent med hvem du er og hva du liker, og at du skal finne ut av verden og oppleve den.
Da er det ikke så farlig om det går bra eller dårlig med det første, eller hvordan møtene du har er; du kan tenke på alt som læring.
Og du er ikke alene om det, som sagt. Det kan kjennes ut som "alle" har datet og festet, hatt kjærester og diverse. Men sannheten er at det finnes mange forskjellige mennesker, med like mange ulike erfaringer.
Det er ditt liv, og det er lov å begynne prøve seg fram nå. Om du tenker negativt eller blir usikker på deg selv eller hvordan det skal gå, så husk på at det er følelser og tanker som kommer og går, de trenger ikke ha rett.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 9.2.2025
Oppdatert: 9.2.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

