Burde jeg bytte skole for å bli kulere? Føler meg ydmyket av ungdommer.

Hei!

Så bra at du skriver til oss om dette som du synes er vanskelig!

Om du velger å bytte skole, er det helt opp til deg. Men kan det hende at mye av vanskelighetene egentlig ligger i måten du ser på deg selv?

Når du går forbi de andre ungdommene, skjønner jeg at du kan føle at de gjør narr av deg. Men sannsynligvis tenker de ikke en gang over at du går på en privatskole.

Når vi blir veldig selvbevisste, er det lett å tenke at vi blir gjort narr av, eller at andre kan se at vi føler oss annerledes. Det gjør de som regel ikke. Men hvis vi ikke er sikre på oss selv, er det lett å overtolke det vi opplever.

Går du for eksempel forbi en gruppe ungdommer som ler akkurat i det du går forbi dem, er det lett å tenke at de lo på grunn av deg, mens de kanskje egentlig lo av noe helt annet, som ikke hadde noe med deg å gjøre. Og hvis noen gir deg blikk, kan det faktisk hende at de leste skriften på t-skjorta di, eller syntes du hadde en kul jakke, eller bare så på deg uten å tenke noe dumt om deg.

Vi tenker fort det verste. Øv deg på å finne alternativer til de tankene du med en gang får. "De lo av noe seg i mellom," eller "Kanskje de syntes jeg så kul ut" kan føles rart å tenke de første gangene, og kanskje du ikke tror på det helt. Men hvis du fortsetter å si det til deg selv, vil du etter hvert begynne å tro på det.

Det er trist å høre at du føler deg så utenfor, at du ikke føler du er kul/nok ungdom, og at du føler at du er rar.

Du er definitivt kul nok uten å bytte skole, og du trenger ikke være mer "ungdom" enn du er. Du er allerede alt du skal være, og alt du trenger å være<3 Det eneste du mangler, er å være stolt av at du er sånn som du er. Straks du lærer deg å være det, vil du ikke føle at du er mindre kul enn andre. Og akkurat det å være rar, kan egentlig være noe veldig fint noe!

Det er kanskje bedre å føle seg rar, men å være seg selv, enn å late som at man er noe annet enn det man er?

Øv deg på å eie det å være rar. Ei å være litt annerledes. I det store og det hele er det en veldig fin ting - Det tar nok bare litt tid å virkelig innse det.

Folk ser som oftest ikke ned på folk. Og selv om du skulle møte på noen som ser ned på deg: Hvorfor skulle noen som er stygg mot andre sin mening ha så mye å si? Ville du hørt på tankene til noen som var slemme på andre områder?

Så lenge man har minst én god venn som setter pris på at man er sånn som man er, er det kanskje egentlig ikke så viktig hva andre tenker?

Jeg skjønner at du kan føler at alle andre har tusen venner. Sannheten er at vi er veldig mange som er akkurat som deg, som har noen få, gode venner - Vi er bare ikke så lett å oppdage<3 Det er veldig vanlig, og like fint som å ha mange venner, selv om det kanskje ikke føles sånn når man står litt på utsiden.

Det finnes mange måter å endre måten man ser på seg selv på. Mye handler om å møte de vonde tankene man har om seg selv, med gode tanker, helt til man begynner å tro på det. Men det går også an å ta kontroll gjennom kroppen. Når du ser andre ungdommer, kan du rette deg litt opp i ryggen, løfte haken en anelse, se rundt deg i stedet for ned i bakken, og prøve å gå med selvtillit - Du har all grunn til det.

Ønsker deg alt godt! Skriv gjerne til oss igjen om du synes det er vanskelig å endre måten du tenker på, eller snakk med noen om det du føler<3

Hilsen ungdomsredaksjonen, ung.no