Jeg føler meg tom for følelser

Hei!

Det høres ut som du har det veldig vondt og at du går med mye helt for deg selv. Det å bli ekskludert gjør jo at man ubevisst begynner å tenke og gruble og det er lett og legge skylden på seg selv. Men det trenger ikke være noe med deg i det hele tatt!

Ofte så trekker vi oss tilbake når vi ikke har det så bra og så ønsker vi så gjerne at de rundt oss skal skjønne at vi trenger å bli sett. Men dessverre så er det ikke så lett alltid for de rundt oss og vite hvordan vi har det.

Hvordan ville det være for deg å spørre om noen vil game med deg? Jeg syns og så at det virker som du har lyst å snakke med moren din men at du ikke vil at hun skal bekymre seg for deg. Ofte så tenker vi at foreldre ikke vil forstå men heldigvis så vil jo de aller fleste hjelpe barnet sitt som strever. Kanskje du kan si til henne at du ikke har det så bra? Du trenger ikke si alt men litt?

Jeg syns også du skal be om samtaler hos helsesykepleier. Der kan du si det du sier til oss. Det å snakke med noen utenforstående som kan lytte til oss og veilede oss om hva vi kan gjøre er godt. Da kan det jo være at du finner tilbake til deg selv og alle dine følelser igjen. Når vi har det vondt så er det ikke uvanlig at man mister kontakt med seg selv.

Jeg er glad for at du vil leve og at du har en del av deg som er sterk og som vil ha det bedre.

jeg legger ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg.

God klem til deg. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier