Jeg gråter nesten hele tiden av stress og redsel. Hva er galt?
Jente, 14
Jeg gråter nesten hele tiden av stress og redsel. Hvis noen jeg kjenner skader seg alvorlig, er jeg ikke bekymret eller trist, hvis noen jeg kjenner dør, ingen tårer. Dere må sikkert tenke jeg er et forferdelig menneske, men jeg vet ikke selv. Jeg har aldri gråtet for noe annet enn stress og redsel, selvom noen kjefter på meg, sier noe veldig stygt om meg eller hvis jeg skader meg. Jeg gråter ikke foran andre folk. Jeg får panikk når jeg går forbi eller sitter ved andre folk for de ser på meg, og jeg klarer bare ikke det. Jeg blir varm og skjelver litt og ser bare bort. Jeg holder meg unna alle i klassen, egt alle på skolen. Jeg hadde venner, men har holdt meg unna dem. Jeg klarer ikke å være nær andre mennesker. Jeg snakker med meg selv og er alltid gjemt på skolen. Jeg vil ikke snakke med noen, ikke lærer, familiemedlem, helsesøster eller alarmtelefon! Det er bare stress og redsel i livet mitt, ikke noe godt. Noen ganger tror jeg selv at jeg har blitt helt sprø i hode. Hva er galt?
Svar
Hei!
Så fint at du kan forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du forsøker så godt du kan og håndtere alt på egen hånd og at dette kanskje gjør at du kan føle deg ekstra alene med alt du bærer på.
Jeg tenker ikke at du er et forferdelig menneske. Jeg tror at du av ulike årsaker har koblet deg litt av fra følelsene dine slik at du ikke helt kjenner på at du føler noe på vegne av andre. 
Det å koble seg fra følelsene er ikke uvanlig og ofte gjør vi det når vi har opplevd vonde ting eller vi har det vanskelig og har nok med oss selv.
Ut fra det du beskriver så holder du deg unna andre mennesker og vil helst være gjemt bort. Vet du hvorfor det er slik for deg? Vet du hva som gjør at det vanskelig for deg å være sammen med andre og å være synlig?
Når vi ikke har det bra så er det ofte slik at vi ikke vil vise andre at vi har det vondt. Da kan f eks det å distansere seg virke som en fornuftig ting å gjøre samtidig som det vil være enda mer stressende å passe på å gjemme seg hele tiden.
Jeg vet jo ikke om det er akkurat slik for deg men jeg syns du skal be om samtale hos helsesykepleier slik at du kan få hjelp til å forstå hvorfor du har det slik.
Det er mange som strever og du er ikke alene om å ha det slik du beskriver. Helsesykepleier har god erfaring og kompetanse med å hjelpe ungdom som strever. DU trenger ikke ha det så vondt.
Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?
God klem til deg. Du er god som gull.
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 1.6.2021
Oppdatert: 1.6.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



