Er jeg normal som gråter så mye som jeg gjør?

Jente, 20

Hei! Jeg er i verdens sunneste og beste forhold! Jeg blir mer og mer forelska for hver dag som går og vi har vært sammen i over ett år nå. Jeg er en følsom person, og jeg gråter veldig lett. Om det så er av en film, le så jeg griner eller av tyngre ting som savn. Jeg og kjæresten bor litt lengre unna hverandre så vi møtes hver helg. Med andre ord: hver søndag gråter jeg fordi han eller jeg drar til våre respektive hjem. Jeg gråter altså av hver eneste avskjed vi tar, selvom vi facetimer hver dag. Om vi ikke rekker å FaceTime en dag, så griner jeg da også. Jeg gråter også av kropp og utseende, noe kjæresten synes er vanskelig fordi han vil at jeg skal se meg selv i speilet og tenke det samme som han, altså at jeg er fin nok som jeg er <3. jeg vet egentlig ikke helt hva spørsmålet mitt er, men det er kanskje : «er jeg normal som gråter så mye som jeg gjør?». Jeg er ellers i lystig humør og jeg er veldig glad i det livet jeg har. Men det med gråting lurer jeg på om er normalt!

Svar

Hei,

Så fint at du skriver til oss!

Det høres ut som at du er et menneske med stort følelsesregister. Det at du gråter av filmer, savn, eller i avskjeder, betyr bare at du er i kontakt med følelsene dine og lar dem få komme til uttrykk. Det tenker jeg er helt normalt. Noen har lettere for å gråte, mens andre viser følelser på andre måter - og begge deler er normalt. Det viktigste er ikke hvor ofte eller mye man gråter, men at det er i balanse med andre følelser som f.eks. at du også uttrykker glede - som du sier du gjør.

Du nevner også at du gråter over kropp og utseende. Det kan ligge mye bak sånne følelser. Har du gjort deg noen tanker om hva det er som gjør at det blir så vanskelig akkurat med kropp og utseende? Mange strever med selvbildet, og det kan gjøre veldig vondt. Kanskje det kunne vært godt å snakke med noen om det? Du kan f.eks. ta kontakt med Helsestasjon for unge der du bor, eller snakke med noen andre voksne du stoler på. Det kan være god hjelp i det å sortere ut tankene.

Husk at selv om det kan være helt innafor normalen, er det helt lov å snakke og støtte seg på noen. Håper du fikk svar på det du lurte på.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 11.4.2025