Jente 13, har det vanskelig hjemme, gråter mye.

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at det er vanskelig å være deg hjemme. Jeg får inntrykk av at foreldrene dine ikke klarer å støtte deg og forstå deg på den måten du trenger. Det høres ut som det vanskelige skjer på mange områder: Både det at pappa flytter pga jobb, og det at mamma snakker deg ned - pluss at hun snakker pappa ned foran deg. I tillegg så har du utfordringer med troen din forteller du. Dette er forståelig nok mye på en gang!!

Når ting hoper seg opp innvendig er det ikke rart man begynner å gråte og det er helt normalt at du gjør det. Det er bra å gråte for å få lettet litt på trykket når man kjenner inni seg at man har det vanskelig. Å gråte er å la følelser få komme til uttrykk, på samme måte som vi vil smile og le når vi opplever noe gøy. Jeg tenker at man blir bedre kjent med sine egne følelser om man lar seg selv gråte. Ofte føles det jo litt lettere etter at man har grått og, fordi masse endorfiner (hormoner som gir en velværefølelse) slippes løs. Jeg vet ikke om du har kjent på det?

Men aller viktigst så er gråten en måte å kommunisere at vi har det vanskelig på. Og da trenger vi trøst. Nå får du det motsatte forteller du, du får beskjed om "..å slutte med krokodilletårer og slutte å late som..". Det er ikke en hyggelig måte å bli snakket til av foreldre, og jeg tenker at det ikke er greit gjort. Det kan hende de har mye å tenke på for sin egen del og har stress inni seg og at det er derfor særlig mamma snakker så nedsettende til deg. Men selv om voksne har det vanskelig i sitt liv så har de ansvar for å gi barna støtte og omsorg. Så jeg tenker at du kan trenge litt hjelp for å få det bedre hjemme.

Noen ganger kan det hjelpe å snakke med en voksen utenfor familien for å få satt ord på følelser og for å finne en god vei videre for seg selv, med tanke på tro og tvil. Hvordan ville det være for deg å f.eks oppsøke helsesykepleier på skolen din? En helsesykepleier har god kompetanse på å snakke med ungdom og kan hjelpe deg til å sette ord på tanker og følelser du har. Du kan også få hjelp fra helsesykepleier til å snakke med foreldrene dine om de tingene som er vanskelig hjemme. Noen ganger er samtalen lettere å ta med foreldre dersom en nøytral voksen fagperson er med. Husk at helsesykepleier har taushetsplikt når dere to snakker sammen først så du kan være med å bestemme hva og hvordan det evt. skal samtales med foreldrene dine.

Når jeg leser dine ord så tenker jeg at det kan kjennes ensomt ut å ha det sånn som du har det hjemme nå. Derfor er det så viktig at du snakker med noen så du kan få det bedre. Hvis du opplever mer press rundt dette med religion så finnes det også andre steder å få hjelp fra. Du kan blant annet ringe til røde kors-telefonen og snakke med de som jobber der.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no