Vennen min snakker ikke med meg

Hei!

Det er sårt når noen vi bryr oss om ikke møter oss tilbake,. Det høres ut som du er lei deg og at du savner henne og at du ikke helt vet hva som har gjort at det har blitt slik.

Det er ikke så uvanlig at man går litt til og fra hverandre i perioder og kanskje er sammen med andre venner også. Det kan likevel kjennes ut som man blir avvist eller ignorert og det er en vond følelse.

Du sier du ikke ønsker å snakke med henne og at det er vanskelig for deg å åpne deg opp. Det er helt forståelig og er en helt normal reaksjon og kjenne på. Vi er på vårt mest sårbare når vi skal vise andre hvordan vi har det.

Tror du venninnen din kan ha det slik som deg? Kan det være at hun også merker at du trekker deg tilbake?

Kanskje det hadde vært fint for dere å snakket sammen og funnet ut av dette?

Kanskje du kan utfordre deg til å oppsøke henne på skolen?

Det er selvsagt ikke lett men det er heller ikke godt når vi går for oss selv og grubler og tenker for oss selv.

Du kan også be om samtaler hos helsesykepleier om du trenger noen å snakke med. Selv om det er skummelt så kan det også være godt å snakke med noen om det man bærer på helt alene.

Jeg legger med noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier