Føler at ingen i familien ser meg for den jeg er.

Hei!

Så leit å høre hvor vanskelig det er for deg i familien din. Du bruker sterke ord, som at du hater livet og at du ikke blir sett. Jeg blir bekymra for deg når ting er sånn<3

Det første jeg vil si til deg er at du ikke gjør noe galt og det er ikke sånn at du bør endre på noe for å bli en bedre sønn ovenfor foreldrene dine. Men foreldrene dine bør endre på måten de er på mot deg. De bør være interessert i den du er, akkurat som du er nå. De bør la deg få spille dataspill uten å mase om at du alltid skal bli bedre.

Når foreldrene dine holder på slik de gjør, vil det på sikt gå ut over selvfølelsen din og det fortjener du ikke. Kanskje foreldrene dine prøver å veilede eller oppdra deg med måten de er mot deg på. Men slik jeg leser situasjonen hjelper det ikke. Jeg skulle ønske de forstod at de må endre måten å være mot deg på dersom de skal styrke deg for livet ditt fremover.

Den eneste personen vi skal være sammen med hver dag, hele livet, er jo oss selv. Da er det viktig at vi liker oss selv og gjør de tingene vi selv mener er gøy, meningsfullt og bra for oss. Hvis du liker å spille dataspill så syns jeg at du bør fortsette med det. Det er i tillegg fint å gjøre andre ting slik at det blir en balanse. Men dataspill er en aktivitet som mange ungdommer liker og har gode opplevelser med. Den er likestilt med andre aktiviteter. Her kan du lese en tekst som vi på ung har laget, som handler om det å spille dataspill, hva som er bra med det og hvordan man kan gjøre det på en sunn måte. Kanskje du og foreldrene dine kan se på den sammen?

Når du viser artikkelen så kan du i tillegg si ifra til dem hvor vanskelig du faktisk har det. Kan du fortelle dem at du føler du ikke blir sett og at du føler du alltid må jobbe for å bli bedre, og at dette sliter deg helt ut? Si det en dag ting er rolig og dere ikke krangler fra før. Hvis en av foreldrene dine er lettere å snakke med enn den andre, så start med den forelderen.

Hvis det blir for vanskelig å si det så kan du skrive ting ned og gi det i et brev.

Ellers lurer jeg på om du har andre personer i nettverket ditt som du liker og er trygg på? Det kan være en besteforelder, tante/onkel, foreldre til en venn, trener el.l. Kanskje kan du fortelle litt til en annen voksen hvordan ting er hjemme. Hvis du kjenner at en annen slik voksen forstår deg bedre (og kanskje til og med liker å spille dataspill?) så vær også mer på besøk der og snakk mer med dem. Da kan du kjenne deg mer betydningsfull og glad og du vil trolig få mer støtte. Kanskje kan også denne voksne hjelpe deg å si ifra litt til foreldrene dine.

Hvis ting likevel ikke blir bedre hjemme og du fortsetter å gå rundt med følelsen av å hate livet så må du be om hjelp utenfra. Det finnes fagpersoner å kontakte for hjelp. Jeg legger ved artikler om det under svaret her, om du skulle trenge informasjon om hvordan du gjør det.

Alt godt til deg. Fortsett å være akkurat den du er<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no