Jeg har selvmordstanker, men vet ikke helt hvorfor

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner det sånn og ikke helt vet hva du skal gjøre. Det høres ikke ut som du har det så lett.

Det er også veldig bra at du har snakket med helsesykepleier allerede. Så høres det ut som dere kanskje har gått i en liten felle med å bli for opptatt av hvorfor du kjenner det som du kjenner det, eller hvorfor du får selvmordstanker.

Jeg tror det viktigste å fokusere på her og nå er nettopp her og nå. Hvis du ikke helt vet hvor disse følelsene og tankene kommer fra eller av, så er det greit akkurat nå. Det at du lurer på hvorfor du lever eller skal leve og tenker såpass mørkt er et sterkt nok tegn i seg selv på at du ikke bør gå alene og gruble for mye.

Så mitt råd er å gå tilbake til helsesykepleier å si at du gjerne vil snakke om hvordan du har det akkurat nå. Fortell om hva som skjer i livet ditt, hva du tenker om det, og hva du kjenner av følelser rundt det. Etter hvert vil det kunne bli klarere for deg hva som ligger under. Men nå tror jeg det er viktig å få hjelp og støtte akkurat med sånn ting er.

Så vil jeg også si at du kanskje har skrevet om noe av årsaken til at det blir vanskelig her i spørsmålet ditt. Du skriver at du ikke er glad i deg selv, hater kroppen din, stresser og overtenker. Alt det er kjempe smertefullt og slitsomt, det er ikke rart at det blir vanskelig i hverdagen din da.

Kanskje noe av det du og helsesøster kan se på er hvordan du kan bli litt mer glad i deg selv, hate kroppen din mindre, stresse mindre/takle det stresset du har, og ikke overtenke hele tiden. Tror du ikke det ville hjulpet deg en del?

Det er fristende å leke detektiv med problemene våre og forsøke finne ut hvorfor de er der. Men sannheten er at vi ikke alltid forstår det, og at det ikke alltid er måten vi kan eller trenger løse problemene våre på. I alle fall ikke med en gang. Det kan hende det er nyttig for deg å finne ut av noen grunner til at du har dårlig selvtillit, for eksempel, men det er også mulig å begynne arbeidet mot dårlig selvtillit uten å vite det helt. Heldigvis.

Det er mulig å stille seg selv spørsmål om sine egne tanker og meninger om seg selv. Det høres ut som du er en god person å ha for de rundt deg, og at du er glad i mange. Er det da rimelig at du liker deg selv så dårlig? Er den måten du snakker til deg selv ok, eller kan du forsøke være mindre streng med deg selv? Hva sier du faktisk til deg selv, og hva skjer om du forsøker være litt snillere mot deg selv?

Sånne ting er det mulig å stille seg selv og "snakke med seg selv" om, uten å vite hvorfor det er blitt sånn i utgangspunktet.

Når det gjelder stress og overtenking kan du sjekke ut avslapningsøvelser og pusteøvelser. For eksempel 7-4-8 øvelsen der du trekker pusten mens du teller til 7, holder pusten mens du teller til 4, og puster ut mens du teller til 8. Dette gjør at du kun fokuserer på pusten, i tillegg til at du får et pustemønster som roer ned kroppen. Det finnes også flere andre liknende øvelser, jeg er sikker på at du kan finne flere online eller at helsesykepleier vet om noen.

Det kan kanskje kjennes ut som lite eller for lettvint å drive med pusteøvelser og avslapning når livet er på sitt vanskeligste. Likevel er det noen ganger det viktigste vi gjør, alle de bittesmå tingene. Det å stresse ned og overtenke mindre kan sannsynlig også gjøre det lettere for deg å jobbe med de andre tingene som er vanskelige. Stress og overtenking tar mye energi og gjør det vanskelig å finne gode løsninger når livet kjennes mørkt ut.

Hvis du synes noe av dette er vanskelig å forklare kan du alltids ta med spørsmålet og svaret herfra til helsesøster, eller se om det kan hjelpe deg å skrive om det før en samtale.

Jeg håper noe av svaret og artiklene jeg legger ved kan hjelpe deg videre og ønsker det lykke til. Husk at ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut. Det kommer til å bli annerledes for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no