Foreldrene min er kontrollerende og det gjør meg usikker og nedfor.

Jente, 18

Hei, jeg bor sammen med min kjæreste og mine foreldre, som har vanligvis gått greit helt til nå.. min mor og far føler trangen til å fortelle oss HELE tiden hva vi burde gjøre og fortelle hva som er «best» for oss. Dem vil lære oss noe og gi oss «råd» hele tida selvom vi ikke har bedt om det. Dem sier alltid dems meninger om ting og lar oss ikke komme med innspill. Det er NULL samarbeid. med engang jeg sier min mening så mener dem at det er «trass» og sier dem er skuffa over meg. jeg må bare si at jeg har aldri trasset mot dem eller gjort noe galt mot eller til dem. Jeg sliter ganske mye med psyken fra før av, og hver gang dette skjer så begynner jeg å grine og vil bare være alene etter dette. Kjæreste syntes også dette er utrolig leit og vi vil bare flytte ut snart og er ute av huset/unngår dem så m mye vi kan. Hva burde vi gjøre? Jeg vil bare forstå hvorfor dem er som dem er? Dem har vært sånn i barndommen min også.. vi har prøvd å snakke med dem om det men dem vil ikke høre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg skjønner at dette oppleves utfordrende og til dels stressende for dere.

Flott at dere har snakket med de om det. Da er de klar over hvordan dere opplever det og det er opp til dem å forsøke å justere seg slik at dere alle sammen opplever å bli respektert og ikke kontrollert.

Så lenge dere bor sammen med foreldrene dine så vil du helt sikkert irritere deg litt på innblanding fra foreldrene dine. Det er nok ganske vanskelig som foreldre å finne en balanse ettersom barna vokser til. Det er derfor fint at dere sier ifra når dere opplever at de går for langt. Fortsett med det. Forsøk å sett grense og si ifra på en konstruktiv og grei måte, da er det større sjanse for at dere unngår uenigheter og krangling.

Det er ikke unaturlig det dere opplever. Dere er i ferd med å bli voksne og da øker ønsket om økt selvstendighet og mindre innblanding. Noen foreldre kontrollerer barna sine mer enn andre. Det har ikke noe med deg å gjøre, heller med de selv. Foreldre som kontrollerer barna sine strever ofte med engstelse eller overbevisninger som de ikke helt klarer å kontrollere, da kan det ende med at de kontrollerer andre for å selv føle seg beroliget. Det er jo selvsagt ikke rett og ikke til det beste for deg. Jeg vil anbefale deg å snakke med en helsesykepleier eller lege om dette. Det er godt å sortere tanker og følelser. Man kan som barn bli ganske forvirret og komme i en skvis mellom foreldres og egne behov- og ende opp med å bli usikker på seg selv.

Mange flytter ut når de er ferdig med videregående, andre enda tidligere. Dere må selv finne ut av hva dere har mulighet til. For de aller fleste spiller økonomien en rolle her og man må tenke godt gjennom hva man eventuelt kan klare av jobb ved siden av skole og studier.

Jeg vil i første omgang anbefale deg å snakke med en voksen som du kan stole på. Det kan for din del være lurt å jobbe med å lære å stole på deg selv, slik at du kan stå stødig i egne meninger og behov.

- Lykke til.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 10.8.2023