Hvorfor blir jeg så lei meg hver gang jeg tenker på at folk er alene?

Hei.

Så fint du skriver til oss.

Grunnen til at du blir lei deg er at du har empati. Det er en egenskap som gjør at du forstår og kan sette deg inni hvordan ande har det.

Dette er en flott og viktig egenskap. Noen ganger kan vi være veldig følsomme og bli skikkelig lei oss fordi vi opplever at andre har det vondt eller vanskelig.

Det er mye trist og vondt i verden. Om du grubler og tenker for mye på alt som er vondt kan det bli veldig overveldende og sette oss helt ut. Da går det utover hvordan vi har det selv.

Om du har det slik at du stadig blir overveldet av andres smerte er det lurt å snakke med en voksen du stoler på. Det kan være foreldre, miljøterapeut, helsesykepleier eller en annen voksen du stoler på. Da kan du få hjelp til å sortere på tanker og følelser.

Hormoner kan påvirke hvor "hudløse" vi føler oss. Om vi har mange egne bekymringer, er sliten eller har sovet for lite kan det også gjøre at vi lettere blir overveldet av andres følelser.

Når det gjelder de konkrete eksemplene du nevner. Tenk igjennom hva du kan gjøre for at farmor eller mormor skal føle seg mindre alene? Kan du dra på besøk og gjøre noe koselig for de? Bor du for langt unna til det kan du kanskje ringe eller sende tekstmeldinger.

Husk også på at noen mennesker trives alene og sitt eget selskap. Man er ikke nødvendigvis ensom fordi om man er alene.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen Helsesykepleier